Økt matsikkerhet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Internasjonal leder for fag og strategi i Bellona, fra scenen på Nasjonalmuseet under konferansen Resilient Food Future.

Forrige uke arrangerte Global Salmon Initiative (GSI), som er et samarbeidsprosjekt for ledere i den globale oppdrettsnæringen for laks, konferansen «Resilient food future». Målsetningen var å skape dialog om det kritiske behovet for å bygge større motstandsdyktighet i globale matsystemer, og utforske rollen bærekraftig havbruk kan spille i arbeidet med å nå de globale målene for 2030.

Joakim Hauge, som var invitert for å snakke om Bellonas arbeid med Råvareløftet og regjeringens samfunnsoppdrag på fôr, startet med å legge premisset for hvor omfattende oppgaven med å skape motstandsdyktige globale matsystemer er.

– 577 milliarder dollar i årlig global matproduksjon står i fare som følge av tap av pollinatorer, som bier, humler og tilsvarende arter. 28.000 arter er truet. Jorden og havområdene er alvorlig påvirket av menneskelig aktivitet. De globale temperaturene stiger på land og i havet. En halv milliard mennesker opplever alvorlig vannmangel. Dette vil gi betydelig høyere etterspørsel etter bioressurser til mat, fôr, energi og karbonlagring, sa han.

– Klimaendringer, vannmangel, tap av natur og begrenset tilgang på land utgjør til sammen en enorm utfordring når vi skal møte behovet for betydelig økt matproduksjon. Vi må også forholde oss til økende globale konfliktnivåer og et uforutsigbart globalt marked for råvarer til bioøkonomien og matsystemet.

Aktørene i matsystemet vil møte langt strengere krav om å redusere negative påvirkninger på biologisk mangfold og arealbruksendringer, samtidig som de må lykkes med å nå ambisiøse klimamål.

Norges største eksportvare etter fossil energi

– Økt matsikkerhet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Hauge og forklarte videre.

– Norge eksporterer laks for 12,2 milliarder kroner årlig. Det er den største Norske eksportvaren utenom fossil energi. 75% av klimaavtrykket til oppdrettslaksen er fra fôr, da 92% av råvarene i fôret er importert. Gjennom Råvareløftet har vi etablert en samarbeidsplattform for å akselerere identifisering, utvikling, industrialisering og implementering av nye og bærekraftige råvarer til fiskefôr, og bidratt til at Regjeringen etablerte et samfunnsoppdrag på fôr.

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Regjeringen har satt som mål at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare biologisk mangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge. Joakim Hauge sitter i styringsgruppen for samfunnsoppdraget.

– Ambisjonen er at vi skal øke andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk fra 8 til 25 prosent innen 2034. Tilsvarende skal vi øke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr fra 55 til 70 prosent innen 2034. Det innebærer en årlig produksjon av 633 700 tonn nye bærekraftige fôrråvarer i Norge innen 9 år. Det er målet vi jobber mot, avsluttet han.