Nyheter

A/S Salten Kraftsamband, konsesjonssøknad for overføringer til Oldreid Kraftverk

Publiseringsdato: 9. juni, 1998

NVE
Torbjørn Sneve
Pb. 5091, Maj
0301 Oslo

 

09/06-1998

Høringsuttalelse fra Bellona
A/S Salten Kraftsamband, konsesjonssøknad for overføringer til Oldreid Kraftverk

Vi viser til brev fra dere, datert 27.01.98 ref: NVE 9701459-11, med forespørsel om merknader til A/S Salten Kraftsamband, konsesjonssøknad for overføringer til Oldreid Kraftverk mm, med frist til 1. juni 1998.

 

Beiarelva er fra før sterkt belastet. Arstaddalen og Arstadelva er regulert, og det foreligger ytterligere planer om utbygging. Trollberget er utbygd, dvs. den øvre del av Beiardalen og Beiarvelas utspring er overført til Glomsfjorden. Ramskjellutbygginga er konsesjonsbehandlet og utbygging står for tur, hvor Tollåga og Ramsskjelvatn vil bli sterk berørt/ ødelagt. Tollåga er den andre større kilden til Beiarelva. Beiarelva er i dag i en kritisk fase. Elva er rotenonbehandlet for noen år siden, foreløpig med usikker effekt.

A/S Salten Kraftsambands planer:

 

  • Overføring av Lurfjellskavelens nedbørsfelt fra Børvatnet til Skorrigorrivann og Mangvann.
  •  

  • Regulering av Tindvatnet (5 m). Med dette snus vannføringa fra Galtåga, som renner ned i Beiarfjorden, til Skorrigorrivann og Mangvann.
  •  

  • Overføring fra Langvann til Mangvann. Vannet fra Mangvann (og Gjømmervann) utnyttes i dag i Oldreid kraftstasjon.
  •  

  • Bygging av Svartvatn kraftstasjon for å utnytte vannfallet mellom Mangvann og Svartvatn – før vannet etter hvert ender i Oldreid kraftstasjon som nå.
  •  

  • Elva fra Indre Lurfjellvann legges i kanal fra Sauvasstjønna til Rypdalvann og videre til Trollvann for så å føres ned i Gjømmervann og Oldreid kraftstasjon.
  •  

  • Det anlegges tunnel fra Beiarskardvatn til Gjømmervann. Samtidig legges det kanal/ rør fra Lappungvann for å snu elvefaret herfra.

I dag renner elva fra Indre Lurfjellvann ned i Sauvann og senere Moråvann for så å videreføres i Moråga som renner ut i Beiarelva. Moråga vil på denne måten i perioder bli tørrlagt.

Sauvann og Moråvann vil miste sine tilførselelver, og gytemulighetene for ørret vil forsvinne, det er ingen andre tilførselelver. Rypdalsvann og Trollvann vil få økt vannføring. Rypdalvann er i dag et vann med tildels stor fisk. Elva mellom Rypdalvann og Trollvann går i dag i karstganger – som må utvides (ødelegges) for å håndtere den økte vannmassen. Det hører med til historien at elva fra Rypdalsvann og Trollvann allerede i dag naturlig renner ned i Gjømmervann – så allerede nå får SKS dette vannet på naturlig måte. Det nye er altså å overføre Moråga via disse vann.Bellona frykter for at to gode fiskevann vil reduseres i kvalitet. Det finnes interessante botaniske forekomster her (rødflangre og brudespore).

Elva fra Beiarskardvann og Lappungvann danner i dag starten på Leiråga, som renner ned i Beiarelva via Leiråvann. Konsekvensene er at Sauvasstjønna, Sauvann, Moråvann, Rypdalvann, Trollvann, Lappungvann, Beiarskardvann og Leiråvann blir berørt av utbygginga. Dessuten vil Moråga og Leiråga tørrlegges/ reduseres. Dette vil gi redusert vannføring i Beiarelva, og oppvekstvilkårene for laks i disse sideelvene vil bli redusert. Når det gjelder overføringa av Galtåga fra Tindvatn, så berører det Beiarn mindre. Galtåga renner ned ute i Beiarfjorden og spiller ingen rolle for Beiarelva Tindvannområdet brukes i mer begrenset omfang av friluftsinteresserte.

Bellona vil på bakgrunn av de merknader vi har fremstilt fraråde at SKS får konsesjon for sine planlagte utbygginger.

____________________
Cato Buch