Nyheter

Støres dårlige rådgivere

Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Pål Laukli

Publiseringsdato: 24. april, 2017

Skrevet av: Frederic Hauge

Arbeiderpartiet kan være både industriparti og miljøparti samtidig. Men da må de skaffe seg bedre rådgivere, skriver Bellona-leder Frederic Hauge.

Frederic Hauge Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring 21. april 2017.

 

Det står flere viktige miljøsaker på agendaen når Ap avholder sitt landsmøte i helgen.

Slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har fått mest oppmerksomhet. Her er Ap delt omtrent på midten.

Derfor har partiledelsen kommet opp med det de hevder er et kompromiss, men som i realiteten åpner de viktigste gytefeltene og mest sentrale fiske- og turismeområdene for oljeboring. Dette området heter Nordland 6.

Schjøttens kompromiss

Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, direktør i NHO-forbundet Norsk Olje og Gass, var tungt inne i prosessen med å snekre sammen dette såkalte kompromisset. Det rimer med utfallet. Nordland 6 er nemlig selve indrefileten av det som på folkemunne omtales som «Lofoten». Det er også her det er antatt å finnes mest olje og gass.

Dessuten er det allerede konsekvensutredet: En eventuell Ap-oljeminister kan derfor dytte disse blokkene ut gjennom døra og begynne å bore så snart hen har satt seg i statsrådsstolen.

Å kalle dette for et kompromiss er misbruk av ordet. Dette forslaget er raskeste vei til åpning. Det håper vi at AUF og andre oljemotstandere i partiet er klare over.

 

Sandes kraftkabler

En annen dårlig miljørådgiver i Ap er Leif Sande, avtroppende leder for LO-forbundet Industri Energi og femtekandidat på Aps stortingsliste i Hordaland. Også han er en ihuga oljetilhenger. Men den siste tiden har Sande jobbet hardt for en annen sak: Å få Ap-landsmøtet til å stoppe byggingen av en kraftkabel mellom Norge og Storbritannia. Det er en elendig idé.

Sande driver skremselspropaganda når han påstår at en ny kraftkabel vil øke strømprisene i Norge og føre til storstilt industridød. I realiteten antas prisen å øke med fattige tre øre per kWh.

Sande overser glatt at Norge har de laveste kraftprisene på uminnelig tid. Han nevner heller ikke at Norge har egne, gunstige strømpriser for industrien, det såkalte industrikraftregimet.

Men aller viktigst: Sande nevner ikke at kraftkablene gjør at Norge kan eksportere vårt overskudd av vannkraft til land med mindre ren energi. Dermed kan norsk vannkraft slippes fri når vinden ikke blåser på vindmøllene i Nederland og Danmark. Alternativet er å bruke kull eller gass som backup. Det har nok ikke Sande noe imot, da hans medlemmer jobber i gassbransjen. Men for klimaet er vannkraft langt å foretrekke.

Selv ikke et nasjonaløkonomisk argument holder for Sande. Eksport av ren kraft tjener også norsk økonomi: De siste fem årene har Statnett tjent 2,8 milliarder kroner på eksportkablene, og kundenes nettleie er redusert med 674 millioner.

Bakstreversk om bensin på bygda

Aps tredje potensielle klimablemme handler om bil og bensin. Det var en pinlig seanse da nestleder Trond Giske i Politisk Kvarter i NRK denne uken prøvde å forklare hvorfor bygdene bør få billigere drivstoff. Her kan ikke Ap ha hørt på gode råd, men derimot lyttet til jubelbruset fra Senterpartiets kontorer. Det må ha skremt Ap inn på den banale og populistiske tanken om billig bensin til bygdene.

Jeg gleder meg stort til Støre og Giske skal reise rundt i landet og avgjøre hvor grensene går mellom bygd og by. Det vil gi distriktsopprøret en ny dimensjon, og gjøre grensehandel til grisgrendthandel.

Men fra spøk til alvor: Aps forslag er urealistisk, miljøskadelig og ekstremt gammeldags. I et år der vi venter på en rekke spennende elbilnyheter med lang rekkevidde til en overkommelig pris, vil altså Ap gjøre fossilt drivstoff billigere. I tillegg ønsker Ap-ledelsen å kutte i støtten til elbiler med lang rekkevidde, hengerfeste og plass til en storfamilie, biler som egner seg godt på bygda.

Ja til grønn industri

Da Jonas Gahr Støre ble valgt til Ap-leder i 2014 varslet han en sterkere klimasatsing i partiet. «Dette er å bygge landet i et nytt århundre», sa Støre. Det var godt sagt.

Det finnes nemlig en rekke norske bedrifter som er klare til å ta det grønne spranget og gjøre det til sitt konkurransefortrinn: Verft som bygger utslippsfrie båter, industri som lager solceller og hydrogen, nye typer havbruk, CO₂-lager i Nordsjøen.

Ap kan bli et grønt, moderne industriparti. Men på dette landsmøtet ble Støres fagre løfter til billig bensin.