– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til norsk laks, av hensyn til både miljø og matsikkerhet, sa seniorrådgiver Olav F Kraugerud til fiskeri-og havbruksnæringen.

Bellona-rådgiveren var invitert til Fiskeri og havbrukskonferansen, som gikk av stabelen i Måløy i forrige uke, for å snakke om nye og bærekraftige råvarer til fiskefôr.

– Fôret står for 75 prosten av klimafotavtrykket til den norske oppdrettslaksen, og 92 prosent av laksens fôr er importert. Når det gjelder klimafotavtrykk er situasjonen omtrent den samme i landbruket, hvor fôret utgjør 70-80 prosent, mens «bare» 42 prosent av fôret i landbruket er importert, sa Kraugerud.

Fire millioner tonn fôr

Hvert år konsumeres to millioner tonn kraftfôr i landbruksnæringen og to millioner tonn fiskefôr i havbruksnæringen her i landet, og Kraugerud sa at det er viktig å se disse to sektorene i sammenheng.

I desember 2020 opprettet Bellona i samarbeid med sjømatnæringen samarbeidsplattformen Råvareløfte. Formålet var å sette fart på nye og bærekraftige råvarer til fiskefôr. I juni i år lanserte Bellona et blå-grønt fôrsamarbeid, hvor sentrale aktører fra norsk landbruk skal jobbe sammen med partnerne i Råvareløftet for å gi anbefalinger og felles forslag til tiltak overfor samfunnsoppdraget for fôr.

–Det er naturlig å se på råvarestrømmene under ett, siden dyra ofte har noen sammenfallende ernæringsbehov, sier Kraugerud.

Laks og gris

Som eksempel nevner han at både laks, gris og kylling fôres med hvete, og at grisen kan fôres med krill eller andre lavtrofiske arter som for eksempel blåskjell.

–Det er viktig at grønn og blå sektor ser synergiene i en ny råvaresatsing. Og nye råvarer må gi klimakutt. Fôrnæringen må få rammebetingelser og tilgang på nødvendige bioressurser og energi for å kunne sette i gang industriell produksjon i stor skala, sa Kraugerud på konferansen.