IOC-medlem Gerhard Heiberg sier til Aftenposten 31. januar at han er svært overrasket over at OL-brettkjører Kjersti Buraas er bekymret over miljøet i Sotsji i forbindelse med OL-lekene. Dette burde overhodet ikke komme som en overraskelse på Heiberg, med mindre han har sovet i timen.

En lang rekke lokale miljøorganisasjoner i Sotsji har avdekket en rekke lovbrudd i forbindelse med utbyggingen av anleggene i Sotsji. Blant annet har naturreservater og –parker blitt benyttet i denne utbygningen, i strid med russisk  lov. Det er blant annet ved flere anledninger ikke gjennomført lovpålagte miljøhøringer.

Et resultat av disse lovbruddene er blant annet at flere utrydningstruete arter står i enda større fare for å bli utryddet, blant annet den persiske leoparden, som ironisk nok også er valgt som OL-maskot.

Drikkevannet til 80 prosent av Sotsji sine innbyggere står også i fare for å bli ødelagt som følge av OL. Det er også avdekket 1.500 ulovlige søppelplasser for materiale brukt til utbygningen i Sotsji.

De lokale miljøaktivistene som har avdekket og protestert mot disse miljøødeleggelsene, har blitt forfulgt og trakassert. For Suren Gazaryan i miljøorganisasjonen Environmental Watch on the North Caucasus (EWNC) har dette ført til at han nå lever i eksil i Tallin, mens hans kollega Yevgeny Vitishko er dømt til 3 års fengsel for å ha vært med på en miljøaksjon.

IOC har en såkalt Zero Waste Policy, men denne gjelder i følge IOC sin talsperson Emanuel Moreau kun i de to ukene som lekene varer. Sotsji-lekenes miljøarbeid har vært under enhver kritikk, og det burde nå være klinkende klart at IOC trenger helt andre og høyere standarder for hvem som kan bli tildelt OL.

Så istedetfor å virke overrasket over enkeltutøveres moralske betenkeligheter i å delta i Sotsji-OL, burde Heiberg og resten av IOC gå i seg selv og sørge for at de fremtidige OL-lekene gjennomføres etter en bedre miljøstandard enn i Sotsji.