Resultatet av Poznan-møtet

ingressimage_poznan_yvo-de-boer-TFA-small.jpg Photo: (Foto: Tone Foss Aspevoll/Bellona)

Målet for de nær 190 FN-landene som var samlet i Poznan de to første ukene i desember, var å bli enige om en arbeidsplan fram mot neste års klimatoppmøte i København. Dette målet ble forhandlerne enige om allerede før landenes ministere ankom Polens nest største by, Poznan.  

Partene ble også enige om at et første utkast til forhandlingstekst skal være klart til det neste FN-klimamøtet, i Bonn i juni 2009.

Arrangørene oppsummer konferansen som en milepæl på vei til å oppnå den suksessen som ble lansert i ”the Bali Road Map”. Veikartet beskriver framdriften fra fjorårets klimamøte på Bali, og fram til neste års klimatoppmøte i København. I København er målet er å vedta en ny global klimaavtale, som skal erstatte Kyoto-avtalen

Ingen utslippsmål

Natt til lørdag 13. desember ble konferansens høynivådel, ministerkonferansen, avsluttet på overtid. Da hadde ministrene diskutert i hovedsak tre punkter:

Utslippsmål, kvoteavgifter og tilpasningsfond som sikrer fattige land muligheten for å tilpasse seg til klimaendringer, samt anerkjenning av CO2-håndtering i de grønne utviklingsmekanismene.

Partene ble ikke enige om noe utslippsmål, og saken er ventet å bli sentral på neste års klimatoppmøte i København.

Et tilpasningsfond er på plass, men regelverk som gjør at midlene kan tas i bruk er ennå ikke klart.

Det ble ikke enighet om fangst og lagring av CO2 skal godkjennes under den grønne utviklingsmekanismen. Partene ble enige om at organet som godkjenner tiltak under den grønne utviklingsmekanismen (CDM Executive Board) skal vurdere dette nærmere frem til neste års partsmøte i København.

– Trenger en koalisjon av villige

Bellona mener kriseforståelsen i FN er alt for lav.

bodytextimage_poznan-solheim-TFA-small.jpg Photo: (Foto: Tone Foss Aspevoll/Bellona)

– Konferansen har ikke bidratt til å bringe fattige og rike land sammen, sa Erik Solheim under en pressebrief på avslutningsdagen.

Han kritiserte at rike land hadde langt fram forslag uten å konferere med fattige land først.

– Det fantes en tid på 1960- og -70-tallet da det var mulig, sa Solheim.

Norge har lagt fram et forslag for en finansieringsmodell for en klimaavtale, som går ut på at deler av inntekter fra global kvotehandel skal tas til side og brukes til teknologioverføring.

Ifølge Bjurstrøm har Norge sitt finansieringsforslag blitt godt mottatt, også fordi det viser vilje til å finne nye løsninger i en framtidig avtale.

CO2-håndtering

Spørsmålet om å inkludere CO2-håndtering (CCS) som et virkemiddel i den grønne utviklingsmekanismen (CDM) ble overlatt til styret for den grønne utviklingsmekanismen. Styret skal komme tilbake med en vurdering av dette på klimakonferansen i København i 2009. Sannsynligvis kommer spørsmålet opp igjen under FNs neste klimamøte i Bonn, i juni.

Fra Norge er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet Peer Stiansen valgt inn som et av 20 medlemmer i styret for den grønne utviklingsmekanismen.

Bellona har ønsket at CO2-håndtering blir en del av neste klimaavtale, sannsynligvis i en ny mekanisme for teknologispredning, altså teknologioverføring og -utvikling for fattige land.