– Svært alvorlige innrømmelser fra regjeringen om norske CDM-kvoter

– Når både Finansdepartementet og Miljøverndepartementet innrømmer at svindelen skjer med fullt overlegg, er det ekstra alvorlig.  Statsminister Jens Stoltenbergs påstand om at Norge overoppfyller våre Kyoto-forpliktelser er helt uten grunnlag, siden han ikke har den fjerneste anelse om hva de reelle konsekvensene for klimaet er, sier Hauge. 

– Jeg synes det er spesielt graverende at regjeringen ved flere anledninger har innrømmet at den har kjent til disse alvorlige problemene, men den sier ingenting om konkrete tiltak som kan rydde opp og få oversikt over hva vi faktisk har betalt for, sier Bellona-leder Hauge.

Blant annet på NRKs Aktuelt onsdag kveld uttalte Henriette Westhrin, statssekretær i Miljøverndepartementet, at de uheldige sidene ved CDM-systemet har vært kjent for regjeringen.

To NRK-dokumentarer avslører at Norge har kjøpt klimakvoter fra miljø- og utviklingsfiendtlige prosjekter.

– Den omfattende svindelen med CDM-kvoter forteller at det er langt dyrere å kutte klimagassutslipp i fattige land enn tidligere antatt. Dette betyr at Norge må gjøre mye mer for å kutte utslippene her hjemme, sier Frederic Hauge, som etterlyser svar på et Bellona-brev med flere spørsmål om ordningen, som ble sendt til Finansdepartementet.

NRK har satt et betimelig kritisk søkelys på de såkalte CDM-klimakvotene, som Norge er en storkjøper av (se nederst i pressemeldingen for en forklaring på hvordan kvotesystemet fungerer). Filmene avslører at mange kvoteprosjekter ikke har ført til utslippsreduksjoner, og at noen av dem har også gitt svært negative konsekvenser for lokalmiljøene.

– Her avsløres det Bellona har fryktet i flere år: Kontrollapparatet rundt kvotene er fullt av hull, og resultatet er et pill råttent system som i verste fall er ødeleggende for både det lokale og globale miljøet, sier Frederic Hauge.

Må komme i tillegg

En forutsetning for at kvotesystemet skal fungere, er at prosjektene som finansieres ikke ville blitt realisert uten denne finansieringen. Dette addisjonalitetsprinsippet har vist seg å være altfor enkelt å omgå. Det skyldes at utallige varianter av «kreativ» bokføring nærmest er umulig å motbevise.

Hauge mener at Norge i de pågående klimaforhandlingene må stille krav om et helt nytt design av instrumentet for finans- og teknologioverføringer til utviklingsland.

Regjeringen har som mål å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 10 prosentpoeng, og Norge skal derfor i perioden 2008-2012 kjøpe klimakvoter gjennom CDM på ca. 25,5 millioner tonn. Det tilsvarer nesten halvparten av Norges utslipp i fjor.

– Vi har sendt brev til Finansdepartementet og avkrevd svar om hva regjeringen selv mener om kontrollsystemet rundt kvotene, og om den vil sette i gang en egen gjennomgang av kvaliteten på prosjektene som Norge har kjøpt kvoter fra. Etter Bellonas syn er en slik gjennomgang helt nødvendig, sier Hauge.

Hele Bellonas brev til Finansdepartementet er vedlagt denne pressemeldingen.

Derfor må vi kutte hjemme

Bellona mener fordelene med å kutte klimagassutslippene i lavkostland er grovt overvurderte.

– Ser vi bort fra prosjekter som ikke fortjener godkjenning, står vi igjen med reelle klimaprosjekter til langt høyere kostnader. Forestillingen om at det er så mye billigere å gjennomføre klimatiltak i utviklingsland enn i industriland må derfor revurderes, sier Hauge.

– Norge og andre rike land må nå gjøre enda mer for å kutte egne, hjemlige utslipp. For Norges del betyr det å holde oljeindustrien ute av de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, satse massivt på fornybar energi, bruke energien mye smartere, og satse videre på fangst og lagring av CO2 (CCS), sier Hauge.

Mange tvilsomme prosjekter
Avsløringene som vises på NRK er bare en liten del av den voksende dokumentasjonen om CDM-kvotesystemets mangler.

Manglende kontroll av utstedte CDM-kvoter fører etter Bellonas oppfatning til at det er betydelig fare for at Norge ikke rapporterer sine utslipp korrekt i henhold til Kyoto-protokollens intensjoner.

Støtte til kull og store vannkraftprosjekter

Blant de prosjektene som aldri burde ha fått støtte, finner vi kullkraftverk og store vannkraftprosjekter.

– Det er reinspikka idioti å gjøre det mer lønnsomt med investeringer i kullkraftverk. Da legges det grunnlag for nye utslipp i tiår framover, sier Hauge, som utfordrer regjeringen til å foreslå endringer i CDM-mekanismen som forbyr investeringer i fossile energiproduksjon dersom ikke karbonfangst og -lagring (CCS) tas i bruk.

CDM-godkjenning av store vannkraftprosjekter er kontroversielle. Det skyldes meget store miljøinngrep og at sannsynligheten for addisjonalitet er særdeles liten. Ifølge en rapport utarbeidet av International Rivers er tre fjerdedeler av prosjektene produksjonsklare når godkjennelse fra klimasekretariatet foreligger. Det kan meget vel tolkes som en sterk indikasjon på at slike kraftanlegg ikke kvalifiserer til addisjonalitet.

– De store fremadstormende utviklingslandene har desperat behov mer energi og vil uavhengig av CDM bygge ut rubbel og bit av tilgjengelige vannkraftressurser. CDM er ikke en nødvendighet, men en ren bonus.

Norge har kjøpt et stort antall kvoter fra godkjente vannkraftanlegg i Kina og India.

Kvoteinntekt fem ganger høyere enn produktet

I brevet for Bellona har sendt til Finansdepartementet, viser miljøstiftelsen også til eksempler der destruksjon av HFC-23 er blitt tildelt betydelige utslippskvoter, og der selve destruksjonen er blitt en likeverdig inntektskilde som selve produksjonen av kjølemediet HFK. Før kvoteprisfallet tidligere de siste 18 månedene, var kvoteinntektene 5 ganger høyere enn inntekten fra produktet. Dette skaper insentiver med utilsiktede resultater.

– HFC-23-skandalen var i seg selv et sterkt tegn på at kontrollen ikke har vært god nok ved etableringen av CDM-mekanismen, sier Hauge.

Om CDM-kvotesystemet:

CDM-mekanismen er beskrevet i Kyotoprotokollens artikkel 12. Denne bestemmelsen gir industrilandene anledning til å dekke deler av sin utslippsforpliktelse ved å kjøpe karbonkreditter (sertifiserte utslippsreduksjoner (CER), eller kvoter, som man oftest kaller dem) i utviklingsland. I henhold til regelverket skal CDM-prosjektene tilfredsstille følgende betingelser:

  1. Prosjektet skal benytte effektiv og ren teknologi som gir reelle utslippsreduksjoner (Bærekraftsprinsippet).
  2. Prosjektet skal ikke kunne gjennomføres uten inntekten fra karbonkreditten (addisjonalitetsprinsippet)

En bedrift i et utviklingsland som gjennomfører klimatiltak, får tildelt én kvote for hvert tonn CO2 det kuttede utslippet tilsvarer. Kvotene kan så bli solgt til land som har utslippsforpliktelser ifølge Kyoto-protokollen. Kvotekjøperen får godskrevet kuttet som sitt eget.

CDM-prosjektet skal først godkjennes av regjeringen i hjemlandet, deretter av en akkreditert internasjonal organisasjon (f.eks. Det norske Veritas) og tilslutt oversendes Klimakonvensjonens sekretariat (CDM Executive Board) for endelig godkjenning og registrering.