Russiske myndigheter har dømt den mangeårige Bellona-medarbeideren Yury Sergeev for brudd på landets omfattende lov om «uønskede organisasjoner». Dette til tross for at Sergeev har bodd utenfor Russland siden 2022. – Selv nå, når vi opererer utenfor Russlands grenser, oppfatter myndighetene i Moskva oss fortsatt som en trussel, sier Bellona-stifter Frederic Hauge. 

Yury Sergeev forteller at han ble informert om dommen gjennom rettens nettportal. Dommen stammer sannsynligvis fra Sergeevs arbeid for Bellona. Miljøstiftelsen ble i 2023 ble erklært som «uønsket» av det russiske justisdepartementet, en avgjørelse som i praksis kriminaliserer organisasjonens virksomhet og forbindelser både innenfor og utenfor Russland. 

Detaljene rundt anklagene er uklare og vil sannsynligvis forbli det – men det er rimelig å anta at Sergeev er funnet skyldig i å ha jobbet med en miljøorganisasjon som Russland anser som «destabiliserende» for staten. Han er dømt til å betale en bot på 5000 rubler ifølge en pressemelding fra retten i Murmansk. 

– Jeg visste hva jeg risikerte da jeg flyttet til Vilnius og fortsatte å jobbe for Bellona. Det russiske regimet vil ikke stanse sin undertrykkende maskin. Det at denne saken eksisterer viser at arbeidet vårt har betydning, sier Sergeev. 

Bellona-stifter Frederic Hauge beskriver siktelsene som en form for «byråkratisk forfølgelse», som passer inn i et mønster av juridisk trakassering fra russiske myndigheter rettet mot Bellona. 

– Selv nå, når vi opererer utenfor Russlands grenser, oppfatter myndighetene i Moskva oss fortsatt som en trussel. Denne saken kan virke liten, men den inngår i en mye større og mer urovekkende tradisjon med undertrykking fra russiske myndigheter, sier Hauge. 

En langvarig skremselskampanje  

Bellona flyttet virksomheten fra St. Petersburg og Murmansk i Russland til Vilnius i Litauen etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Medarbeiderne har fortsatt sitt arbeid med å fremme miljømessig åpenhet og atomsikkerhet i det post-sovjetiske området. Organisasjonens status som «uønsket» i Russland kom kort tid etterpå, og forbød i praksis all virksomhet og kriminaliserte kontakt med Bellonas ansatte – selv i private sammenhenger. 

Til tross for at dommen virker smålig nå, kan konsekvensene bli alvorlige. Dersom Sergeev nekter å betale boten han er idømt – noe både han og Bellona har til hensikt å gjøre – kan saken eskalere til straffesak og potensielt true hans oppholdstillatelse i utlandet. 

– Selv absurde siktelser som dette kan påvirke fornyelse av visum, statsborgerskapssøknader eller reiser også utenfor Russland. Regimet i Kreml forsøker i praksis å bruke byråkratiet som våpen for å bringe kritikere til taushet – selv de som har flyktet, sier Hauge. 

Lang historie med trakassering  

Bellona er godt kjent med russisk statlig undertrykkelse. For rundt 30 år siden startet den russiske sikkerhetstjenesten FSB en trakasseringskampanje mot Bellonas kontor i Russland, som kulminerte i rettsforfølgelsen av Bellonas Aleksandr Nikitin for landsforræderi. Nikitin ble til slutt frikjent, og saken markerte første gang i russisk historie at en tiltalt vant over sikkerhetstjenesten. Denne rettsforfølgelsen ble ledet av Aleksandr Gutsan – nå en høytstående Kreml-tjenestemann og Putins utsending til Nordvest-Russland – regionen der siktelsen mot Sergeev nå stammer fra. 

– Er det ikke interessant at siktelsene mot Yury kommer fra regionen der den samme Gutsan nå representerer Putins administrasjon? Kanskje han bærer nag, sier Hauge. 

Bellonas tidligere kontorer i Russland ble også rutinemessig utsatt for trakassering. Våre daværende kontorer i Murmansk og St. Petersburg ble erklært som “utenlandske agenter” i henholdsvis 2015 og 2017. Denne betegnelsen medfører tunge rapporteringskrav og intens overvåking fra myndigheter som ofte er ivrige etter å finne lovbrudd. 

– La dem anklage meg 

I en personlig uttalelse understreker Sergeev sitt engasjement og viktigheten av Bellonas arbeid: 

– Miljøvern i Russland har alltid blitt møtt med overvåking, trakassering og skremsler. Det er prisen man må betale for å gjøre noe meningsfylt under autoritære forhold. Jeg har tatt mitt valg – og angrer ikke. Vi visste det bare var et tidsspørsmål før noen – én av oss som hadde flyttet og fortsatt jobbet – ville bli målskive for denne loven, sier han. 

Loven om uønskede organisasjoner passer inn i et mønster 

Siktelsen mot Sergeev stammer fra Russlands lov fra 2015 rettet mot såkalte «uønskede organisasjoner» – en vagt formulert lovtekst som kriminaliserer nær sagt enhver form for samarbeid eller kontakt med slike NGO-er, inkludert deling av innhold på nett eller personlig korrespondanse. 

Ifølge artikkel 20.33 i Russlands lov om administrative overtredelser kan enkeltpersoner ilegges bøter bare for å ha deltatt i aktivitetene til disse organisasjonene eller formidlet deres materiale – også utenfor Russlands territorium. Straffene kan deretter eskalere til straffesaker under artikkel 284.1 i Russlands straffelov, som innebærer betydelig strengere straffer, inkludert fengsel i opptil seks år. 

– Disse lovene er med hensikt vagt utformet – og det er nettopp det som er poenget. De lar russiske myndigheter sikte hvem de vil med en stadig skiftende definisjon av lovbrudd. I dag er det Yury. I morgen kan det være enhver russisk borger som har besøkt nettsiden vår eller videresendt en lenke, sier Frederic Hauge.