Russland markedsfører den nordlige sjørute som et billig og grønt alternativ til Suez-kanalen. En ny Bellona-rapport viser at skipsruten snarere er et politisk verktøy for Russland enn en trygg snarvei.

– Narrativet om at den nordlige sjørute er en raskere, billigere og mer miljøvennlig handelsvei mellom Europa og Asia er en illusjon. Dette selges inn fra Moskva både til russere og til omverdenen, sier Ksenia Vakhrusheva, arktis-rådgiver i The Bellona Environmental Transparency Center i Litauen.

Miljørisikoen i Arktis øker

Den nye Bellona-rapporten Den nordlige sjørute: Russlands industrielle og politiske ekspansjon, miljøkostnader og risiko ved arktisk skipsfart avslører en langt mørkere virkelighet:

I realiteten truer skipsfarten miljøet i Arktis, og ruten er langt mer risikabel enn den framstilles. Smeltende is, mer ekstremvær, «skyggeflåte»-tankere og utilstrekkelig redningsinfrastruktur gjør denne arktiske korridoren langt mer risikabel og forurensende enn Russland ønsker at verden skal tro. 

– Russland hevder at issmeltingen åpner for enklere navigering både i dag og i framtiden. De hevder at det ikke er snakk om noen miljøpåvirkning fra skipsfart. Men sannheten er at vi får hardere vær og områder som endrer seg raskt, og dette vil gjøre navigering både vanskeligere og tøffere, sier Vakhrusheva.

Bellona-rapporten dokumenterer at økt skipstrafikk i Arktis skaper store risikoer for miljøet og kan bidra negativt til klimaendringene. Lave temperaturer i Arktis gjør at naturen har mindre evne til å bryte ned forurensning, og risikoen for oljesøl, utslipp, støy og spredning av fremmede arter er høy. Slik trues både økosystemene og dyrelivet i området.

Funnene i rapporten ble presentert på et seminar arrangert av Bellona Environmental Transparency Center. Se hele webinaret her:

Bellonas nye rapport, tilgjengelig på etc.bellona.org, undersøker miljømessige, økonomiske og geopolitiske konsekvenser av arktisk skipsfart.

Sanksjoner stopper ikke olje- og gassfrakten i Arktis

Russlands planer for utvikling av arktiske områder og den nordlige sjørute var på fremmarsj allerede før fullskalainvasjonen av Ukraina, og planene har fortsatt til tross for tre år med krig og sanksjoner. Økonomiske sanksjoner mot prosjekter innen flytende naturgass, olje og mineralutvinning i Russlands arktiske sone, har bremset noe av utviklingen langs kysten. Men de har ikke stoppet veksten i den dårlig regulerte olje- og gassnæringen.

Et hovedfunn i rapporten er at beredskapsinfrastrukturen i Russlands arktiske sone nærmest er ikke-eksisterende. Det gjelder også oljevern og opprydding ved utslipp. De enorme avstandene i Sibir gjør livredning, oljevernberedskap og berging av fartøy nesten umulig. Kulde, mørke og uforutsigbare isforhold øker risikoen for havari.

Når miljø- og klimahensyn skyves til side, øker risikoen for alvorlige ulykker, samtidig som beredskapen er både mangelfull og forsinket. Mangelen på åpenhet rundt negative miljøpåvirkninger og fremveksten av en «skyggeflåte» av oljetankere er tydelige tegn på dette problemet.

Forbrenning av tungolje slipper ut sot, også kalt «black carbon». Når sotpartiklene legger seg på isen, blir den mørkere og smelter raskere.

Internasjonalt press er avgjørende

Ekspertene bak rapporten ved Bellona Environmental Transparency Center peker også på at Europa og andre land fortsatt har mulighet til å påvirke framtiden for arktisk handel, og oppfordrer verdenssamfunnet til ikke å overse Russlands handlinger i den arktiske regionen. 

Bellona forsøker å få EU-land til å forstå hvilken trussel skipsfarten langs den nordlige sjørute er og gjennomføre politikk som hindrer bruk av Arktis som transportvei.

Les også: Uakseptabel seilas i Arktis – Bellonas brev til EU