Avverget miljøkatastrofe i Arktis

Sigurd Enge Sigurd Enge, Bellona Photo: Thomas Theis-Haugan

– Det er rett og slett for risikabelt og løsningen er enkel: slik transport må gjennomføres i sommerhalvåret når vær og isforhold er akseptable, sier han.

Det er nyhetstjenesten The Barents Observer som skriver om nesten-katastrofen i Karahavet. I følge nyhetstjenesten beskriver Russlands Marine Redningstjeneste bergingsoperasjonen av de to lekterne som gikk på grunn 24. november som «ekstremt vanskelig», fordi isen raskt bygget seg opp på strukturene til lekterne i den iskalde polarnatten.

«En reell trussel om en økologisk katastrofe» er en av formuleringene som ble brukt av Rosmorrechflot, Federal Agency of Marine and Rivertransport, når de informerte om den til nå ukjente hendelsen ved nordvestspissen av Vaygach-øya. Destinasjonen for de to lekterne er ikke offentliggjort, men forsyninger av fyringsolje til Russlands avsidesliggende arktiske regioner foregår normalt i løpet av høsten med avgangshavner som Murmansk og Arkhangelsk.

Vaygach, der de to oljelekterne gikk på grunn, er øya som skiller øygruppen Novaya Zemlya fra fastlandet, mest kjent for Karaporten, den vestlige inngangen til den nordlige sjøruten mellom Europa og Asia.

I følge The Barents Observer seilte slepebåten med lekterne i vind med storm styrke, bølger, drivis og polarmørke, da nødropet ble gjort. Bergingsslepebåten «Beisug» var på det tidspunktet i Karaporten og kom til ulykkesstedet etter bare 35 minutter. Nyhetstjenesten skriver at de to oljelekterne MN-4001 og MN-4002 allerede var grunnstøtt da bergingsbåten ankom. To andre redningsskip ble sendt til stedet med tilleggsutstyr. Senere dro også et støttefartøy fra Murmansk for å bli med i redningsaksjonen.

oil_barge_5 Credit: Photo: Marine Rescue Service Photo: Marine Rescue Service Photo: Marine Rescue Service Photo: Marine Rescue Service 1 2 3 4 5 6 Tilbake Neste

Redningsmannskapene hadde vanskelig for å få fjernet isen som hadde bygget seg opp på dekket av lekterne. Isdekket var omtrent 30-50 cm tykt, ifølge informasjon publisert av Russlands Marine Rescue Service. Det er uklart hvorfor det tok nesten to måneder fra ulykken skjedde til informasjon ble offentliggjort. En årsak kan være at de to lekterne først i forrige uke kom til havn i Severodvinsk i Hvitehavet og at faren for et eventuelt utslipp dermed var over.

Det var lokalavisa Severny Rabotchy som først skrev om lekternes ankomst til Severodvinsk. Redningsaksjonen var svært vanskelig og mannskapet på bergingsfartøyene jobbet døgnet rundt for å unngå et større oljeutslipp i det skjøre arktiske havmiljøet

Bellonas Sigurd Enge, som er ekspert på arktisk skipsfart og marint miljø, er dypt bekymret for det som har skjedd.

– Denne hendelsen resulterte heldigvis ikke i noe oljeutslipp. Men det er på grunn av tilfeldigheter og ikke minst en heroisk innsats fra russiske sjøfolk som sannsynligvis risikerte livet under redningsaksjonen. Denne nesten-katastrofen viser tydelig at den nordlige sjøveien ikke er klar for helårsseilinger. Tauing av lektere med fyringsolje setter det arktiske miljøet i alvorlig fare. Vi kan ikke basere beredskapen på flaks, sier han.

Enge har førstehåndserfaringer fra sine yngre dager i arktiske farvann med rekefiske nord i Barentshavet og rundt Svalbard.

–Ising på fartøyer skjer veldig raskt. Sjøvann kan fryse til is på dekk i løpet av sekunder, og ising gjør sleping og nød-navigering spesielt vanskelig. Vi i Bellona anbefaler på det sterkeste å innføre et forbud mot å slepe lektere med fyringsolje vinterstid i slike værharde og svært sårbare farvann. Det er rett og slett for risikabelt. Potensialet for å skade miljøet og spredning av et oljeutslipp i dette farvannet er enormt! sier Enge.