Norge har hatt en ambisjon om å bli med i EUs handel med CO2-kvoter fra 1. januar 2008, men ingenting tyder på at kvotedirektivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen tidsnok til at det kan skje.

Da miljøvernminister Helen Bjørnøy holdt en redegjørelse om saken for Stortingets EØS-utvalg på mandag sa hun likevel at det kun er ”mindre spørsmål” som gjenstår.

– Jeg har god tro på at det vil la seg gjøre å oppnå enighet i løpet av meget kort tid, sa Bjørnøy, før hun la til at det riktignok vil ta ”noe tid” før kvotedirektivet formelt kan innlemmes.

Mye, mye senere

– Hvis Bjørnøy tror at Norge vil komme i gang med kvotehandelen samtidig som resten av EU tar hun skammelig feil, sier seniorrådgiver ved Bellona Europa, Paal Frisvold.

Photo: (Foto: Bellona)

Norske myndigheter er fortsatt ikke ferdig med forhandlingene med Europakommisjonen om kvotehandelsdirektivet. Etter forhandlingene må løsningen presenteres for EUs ministerråd og Europaparlamentet, og så skal saken til Stortinget. Deretter går den videre til EØS-komiteen før Norge kan sende en allokeringsplan til Eftas overvåkingsorgan ESA. Allokeringsplanen er en plan for fordeling av utslippstillatelser og skal fortelle hvor mange kvoter man vil bruke hjemme i forhold til ute.

– ESA vil bruke rundt tre måneder på å vurdere allokeringsplanen, så det sier seg selv at Norge vil komme med i EUs kvotehandel mye, mye senere enn planlagt, sier Frisvold.

Fortjener kritikk

Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget sa Bjørnøy at kvotepliktige bedrifter i Norge har etterlyst forutsigbare rammer for sin virksomhet, og at miljøorganisasjonene har vært opptatt av at det er viktig at Norge blir med på å sette stramme rammer for klimagassutslipp gjennom den europeiske kvotehandelen.

Bjørnøy sa imidlertid at hun ikke så noe poeng i å dvele ved årsakene til at prosessen har trukket ut.

– Det hun sier er jo egentlig at hun ikke ser noe poeng i å kritisere regjeringen for at det har tatt lang tid. Men regjeringen fortjener jo virkelig kritikk i denne saken, sier Frisvold.

Han viser til at norske myndigheter ikke har vært aktive nok i forhold til å få Island og Lichtenstein til å anerkjenne integreringen av kvotedirektivet i EØS-avtalen, og at Norge heller ikke har fått Kommisjonen til å klarere innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen før nå.

– Norge har sittet på gjerdet i denne saken i mange, mange år, og den viser bare hvor liten innflytelse Norge har i EU, sier Frisvold.

Ingen gulerot

EUs kvotehandelsdirektiv har så langt ikke fungert optimalt, men fra 1. januar strammes utslippsmulighetene inn. Direktivet er uansett et viktig økonomisk instrument for å få redusere utslippene av CO2.

– Det er trist at Norge ikke blir med fra starten. Og for norske bedrifter betyr somlingen dårligere konkurranseevne. De kan nemlig ikke selge kvoter på det internasjonale markedet, bare kjøpe – og det er nettopp det at man kan redusere egne utslipp og selge kvoter som skal være selve guleroten her, sier Bellonas Frisvold.

Til NTB sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, at han håper norske bedrifter vil være med i kvotehandelen i løpet av våren.