
Hva skal til for at samfunnsoppdraget lykkes?
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder ...
Nyheter
Publiseringsdato: 27. september, 2007
Skrevet av: Anne Karin Sæther
Nyheter
Norge har hatt en ambisjon om å bli med i EUs handel med CO2-kvoter fra 1. januar 2008, men ingenting tyder på at kvotedirektivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen tidsnok til at det kan skje.
Da miljøvernminister Helen Bjørnøy holdt en redegjørelse om saken for Stortingets EØS-utvalg på mandag sa hun likevel at det kun er ”mindre spørsmål” som gjenstår.
– Jeg har god tro på at det vil la seg gjøre å oppnå enighet i løpet av meget kort tid, sa Bjørnøy, før hun la til at det riktignok vil ta ”noe tid” før kvotedirektivet formelt kan innlemmes.
Mye, mye senere
– Hvis Bjørnøy tror at Norge vil komme i gang med kvotehandelen samtidig som resten av EU tar hun skammelig feil, sier seniorrådgiver ved Bellona Europa, Paal Frisvold.
Photo: (Foto: Bellona)
– ESA vil bruke rundt tre måneder på å vurdere allokeringsplanen, så det sier seg selv at Norge vil komme med i EUs kvotehandel mye, mye senere enn planlagt, sier Frisvold.
Fortjener kritikk
Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget sa Bjørnøy at kvotepliktige bedrifter i Norge har etterlyst forutsigbare rammer for sin virksomhet, og at miljøorganisasjonene har vært opptatt av at det er viktig at Norge blir med på å sette stramme rammer for klimagassutslipp gjennom den europeiske kvotehandelen.
Bjørnøy sa imidlertid at hun ikke så noe poeng i å dvele ved årsakene til at prosessen har trukket ut.
– Det hun sier er jo egentlig at hun ikke ser noe poeng i å kritisere regjeringen for at det har tatt lang tid. Men regjeringen fortjener jo virkelig kritikk i denne saken, sier Frisvold.
Han viser til at norske myndigheter ikke har vært aktive nok i forhold til å få Island og Lichtenstein til å anerkjenne integreringen av kvotedirektivet i EØS-avtalen, og at Norge heller ikke har fått Kommisjonen til å klarere innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen før nå.
– Norge har sittet på gjerdet i denne saken i mange, mange år, og den viser bare hvor liten innflytelse Norge har i EU, sier Frisvold.
Ingen gulerot
EUs kvotehandelsdirektiv har så langt ikke fungert optimalt, men fra 1. januar strammes utslippsmulighetene inn. Direktivet er uansett et viktig økonomisk instrument for å få redusere utslippene av CO2.
– Det er trist at Norge ikke blir med fra starten. Og for norske bedrifter betyr somlingen dårligere konkurranseevne. De kan nemlig ikke selge kvoter på det internasjonale markedet, bare kjøpe – og det er nettopp det at man kan redusere egne utslipp og selge kvoter som skal være selve guleroten her, sier Bellonas Frisvold.
Til NTB sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, at han håper norske bedrifter vil være med i kvotehandelen i løpet av våren.
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder ...
Bellona publiserte nylig en rapport om «Klimamyter i sosiale medier» som avdekker at det er mellom 37-48% klimamyter og feilinformasjon i Motvind Nor...
Klimaendringer er vår tids langsiktige eksistensielle trussel. Samtidig har Norge umiddelbare sikkerhetsutfordringer. – EU skal både trygge og omstil...
EU-kommisjonen lanserte 26. februar tre omfattende initiativer for å redusere energikostnader og styrke Europas grønne omstilling og økonomiske konku...