Nyheter

Mot merkedag for CO2-håndtering i EU

wikimedia commons

Publiseringsdato: 23. oktober, 2009

Skrevet av: Tone Foss Aspevoll

(BRUSSEL) – Vi må arbeide raskere, sa Chris Davies, britisk medlem av Europaparlamentet, til ZEPs generalforsamling denne uka. Om under en måned skal medlemslandene om kommisjonen enes om en finansiering av demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Europa.

EUs teknologiplattform, ZEP, avholdt denne uken sin fjerde årlige generalforsamling.

– Det har ikke kommet en eneste bekreftet kunngjøringen av demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering i EU. Vi må arbeide raskere, sa Chris Davies, britisk Medlem av Europaparlamentet, til ZEPs generalforsamling i Brussel, tirsdag 20. oktober.

Han viste til at "I dag er det fire år siden den første generalforsamlingen i ZEP. Det er to og et halvt år siden mars 2007 da målet for 10-12 demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering (CCS) innen 2010 var avtalt”, og savnet konkret handling.

16. november

16. november er dagen Europakommisjonen har ambisjon om å få medlemslandene til å støtte deres finansieringsforslag for å etablere demonstrasjonsanlegg for CO2-håndteringsanlegg.

EU har valgt ut seks demonstrasjonsanlegg, i Polen, Tyskland, Nederland, England, Spania og Italia. 300 millioner kvoter skal fordeles. Den 16. november skal det avgjøres hvordan denne fordelingen skal skje.

Oppnås ikke enighet på møtet den 16. november, kan saken bli sendt tilbake til EUs ministerråd. Skulle dette skje, blir en etablering av CO2-rensing i Europa forsinket, og tidsskjema for EUs klimapakke kan sprekker. EU har som mål å kutte sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020.

En raskere utrulling av CO2-fangst og-lagring (CCS) er nødvendig for å bremse CO2-utslippene innen 2015, slik at den globale temperaturen ikke stiger mer enn 2 °C, i samsvar med anbefalinger fra FNs klimapanel (IPCC).

Etterlyser EPS

Parlamentsmedlem Davies etterlyser en innføring av en Emission Performance Standard (EPS) (http://www.bellona.org/articles/articles_2009/EP_EPS) for å rense CO2-utslipp fra de enkelte kraftverk i Europa.

– Ytterligere regulering er nødvendig på nasjonalt eller EU-nivå. Direktivene er ofte dårlig implementert av medlemsstatene, som unnlater å oppfylle målene. Men utrolig nok, med innføringen av regelverk, som ikke gir noe spillerom til medlemsstatenes tolkning, ser vi at industrien møter de nødvendige standarder. Ellers er de ute av business, forklarte Davies.

Europakommisjonen holder på sin side fast ved sin posisjon om at EPS for elektrisitetssektoren vil føre til en ineffektiv omrokering av ressurser innenfor de sektorene som omfattes av Emission Trading Scheme (ETS), som omfatter alle store utslippskilder, for eksempel stål- og sement-industri i tillegg til termiske kraftverk.

Utrygghet med dagens situasjon

Leder i Bellona og visepresident i ZEP, Frederic Hauge, var blant deltakerne i en paneldebatt under ZEPs generalforsamling. Som svar på Europakommisjonens posisjon, viste han til dagens utilstrekkelighet i EUs regelverk.

– I dag svinger prisen på CO2 mye over tid, og er for lav. Dette skaper usikkerhet, ettersom det gjør det vanskelig for bransjen med langsiktig planlegging, og de føler seg utrygge i forhold til å investere i CO2-håndtering. Lave CO2-prisene undergraver også økonomiske insentiver til å investere i CO2-håndtering. En mekanisme som EPS er nødvendig. Den amerikanske delstaten California viser hvordan dette kan gjøres, sier Hauge.

Manglende kunnskap

ZEPs kommunikasjonsdirektør Eric Drosin brukte ZEPs generalforsamling på å peke på andre mulige hindringer for en rask iverksettelse av CO2-håndtering enn økonomiske. Han viste til en fersk undersøkelse utført i Tyskland, hvor bare 1 prosent av de spurte kjenner til CO2-håndtering. Her er også motstanden mot CO2-håndtering stor.

Drosin mener fraværet av kjennskap til CO2-håndtering understreker behovet for å fremme en bevissthet og forståelse som gjør det sivile samfunn i stand til å fatte en informert avgjørelse om CO2-håndtering.