Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. desember, 2011
Skrevet av: Paal Frisvold
Nyheter
EØS-avtalens bærende prinsipp er at all EUs politikk og regelverk som omhandler det indre marked skal gjenspeiles i EFTA-landenes politikk og regelverk. For at alle bedrifter og økonomiske aktører skal behandles likt i både EU- og EFTA-landene, ligger prinsippet om rettslig likhet i bunn.
Det vil si at alt regelverk som EU kommer frem til, utenom områder som ikke er dekket av avtalen (fiskeri- og landbrukspolitikk, skatt og tollsaker) skal innføres i Norge. For at Norge og de andre EFTA-landene skal kunne leve opp til avtalen, er det etablert følgende fremgangsmåte:
EØS-avtalen forplikter
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre innholdet i rettsaktene på nøyaktig samme måte og på samme tid som i EU-landene. Vi har med andre ord ikke anledning til å velge hvilke EU-regelverk vi vil ta over. Det ligger en mulighet til å reservere seg for en viss tid, gjerne to-tre år, men ingen mulighet til å holde regelverk utenfor avtalen fordi man da bryter med samarbeidets hovedintensjon om å opprettholde rettslig likhet.
Juridisk sett er ikke Norge forpliktet til å forholde seg til EUs regelverk før et gitt direktiv har gått hele runden i EØS-prosessen og blitt innlemmet i EØS-avtalen i form av vedtak i EØS-komiteen, noe som ofte tar flere år. Her ligger en stor utfordring i avtalen, noe som er blitt påpekt i flere stortingsmeldinger og utredninger. Det at man ikke deltar i den omfattende beslutningsprosessen er også et handikap for forvaltningen, fordi det ikke alltid er enkelt å forstå innhold og intensjoner i rettsaktene. Det samme gjelder den politiske debatten mellom politikere og det sivile samfunn, hvor regelverket ikke kommer på den politiske agenda før lenge etter at EU-landene har avsluttet debatten og kommet frem til en felles forståelse om hvordan regelverket skal være. Dette kom klart frem for eksempel i datalagringsdirektivet.
Den miljørelaterte lovgivningen
Det er i EØS-avtalens anneks II og X at vi finner EUs miljørelaterte lovgivning. Annex X inneholder de store miljødirektivene som utslipp fra industri, transportsektoren og CO2-relaterte aktiviteter. Eksempler er:
* Industri-utslippsdirektivet, som omfatter alle former for luftforurensing fra industrielle installasjoner.
* Kvotehandelsdirektivet, hvor alle store industrielle utslippspunkter må betale for utslipp av CO2.
* REACH-forordningen setter krav til bruk og rapportering av kjemikalier som for øvrig har satt standarder for store deler av industri i verden over.
* Vanndirektivet er også en av hjørnestenene i EUs innsats for å sørge for rent drikkevann og naturens økosystem.
* Fornybardirektivet har vært heftig diskutert i det siste. Her krever EU at alle landene øker sitt forbruk av fornybar energi for å nå et gjennomsnitt på 20 prosent i hele EU innen 2020. Kommisjonen la frem forslag til fornybardirektivet i januar 2007. Norske myndigheter forsøkte lenge å ignorere direktivet og antydet at det ikke var såkalt «EØS-relevant» fordi Norge allerede hadde en høy andel fornybar energi i vårt totale forbruk. Først i desember 2011, nesten fem år etter at fornybardirektivet ble lagt frem, har det norske storting vedtatt å innlemme direktivet i EØS-avtalen.
Annex II inneholder regelverk av teknisk art og standarder, som også har stor betydning for utslipp av avfall og utslipp til luft og vann.
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...
Russland er i ferd med å trekke seg fra en internasjonal miljøavtale. Avtalen sørget for milliarder i internasjonal finansiering til opprydning av So...