
– Små ambisjoner for norsk havbruk
Bellona hadde store forventninger til at Havbruksutvalget i dag ville benytte muligheten til å sette tydelige rammer for hvordan fremtidens havbruksn...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. desember, 2011
Skrevet av: 3617
Nyheter
EØS-avtalens bærende prinsipp er at all EUs politikk og regelverk som omhandler det indre marked skal gjenspeiles i EFTA-landenes politikk og regelverk. For at alle bedrifter og økonomiske aktører skal behandles likt i både EU- og EFTA-landene, ligger prinsippet om rettslig likhet i bunn.
Det vil si at alt regelverk som EU kommer frem til, utenom områder som ikke er dekket av avtalen (fiskeri- og landbrukspolitikk, skatt og tollsaker) skal innføres i Norge. For at Norge og de andre EFTA-landene skal kunne leve opp til avtalen, er det etablert følgende fremgangsmåte:
EØS-avtalen forplikter
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innføre innholdet i rettsaktene på nøyaktig samme måte og på samme tid som i EU-landene. Vi har med andre ord ikke anledning til å velge hvilke EU-regelverk vi vil ta over. Det ligger en mulighet til å reservere seg for en viss tid, gjerne to-tre år, men ingen mulighet til å holde regelverk utenfor avtalen fordi man da bryter med samarbeidets hovedintensjon om å opprettholde rettslig likhet.
Juridisk sett er ikke Norge forpliktet til å forholde seg til EUs regelverk før et gitt direktiv har gått hele runden i EØS-prosessen og blitt innlemmet i EØS-avtalen i form av vedtak i EØS-komiteen, noe som ofte tar flere år. Her ligger en stor utfordring i avtalen, noe som er blitt påpekt i flere stortingsmeldinger og utredninger. Det at man ikke deltar i den omfattende beslutningsprosessen er også et handikap for forvaltningen, fordi det ikke alltid er enkelt å forstå innhold og intensjoner i rettsaktene. Det samme gjelder den politiske debatten mellom politikere og det sivile samfunn, hvor regelverket ikke kommer på den politiske agenda før lenge etter at EU-landene har avsluttet debatten og kommet frem til en felles forståelse om hvordan regelverket skal være. Dette kom klart frem for eksempel i datalagringsdirektivet.
Den miljørelaterte lovgivningen
Det er i EØS-avtalens anneks II og X at vi finner EUs miljørelaterte lovgivning. Annex X inneholder de store miljødirektivene som utslipp fra industri, transportsektoren og CO2-relaterte aktiviteter. Eksempler er:
* Industri-utslippsdirektivet, som omfatter alle former for luftforurensing fra industrielle installasjoner.
* Kvotehandelsdirektivet, hvor alle store industrielle utslippspunkter må betale for utslipp av CO2.
* REACH-forordningen setter krav til bruk og rapportering av kjemikalier som for øvrig har satt standarder for store deler av industri i verden over.
* Vanndirektivet er også en av hjørnestenene i EUs innsats for å sørge for rent drikkevann og naturens økosystem.
* Fornybardirektivet har vært heftig diskutert i det siste. Her krever EU at alle landene øker sitt forbruk av fornybar energi for å nå et gjennomsnitt på 20 prosent i hele EU innen 2020. Kommisjonen la frem forslag til fornybardirektivet i januar 2007. Norske myndigheter forsøkte lenge å ignorere direktivet og antydet at det ikke var såkalt «EØS-relevant» fordi Norge allerede hadde en høy andel fornybar energi i vårt totale forbruk. Først i desember 2011, nesten fem år etter at fornybardirektivet ble lagt frem, har det norske storting vedtatt å innlemme direktivet i EØS-avtalen.
Annex II inneholder regelverk av teknisk art og standarder, som også har stor betydning for utslipp av avfall og utslipp til luft og vann.
Bellona hadde store forventninger til at Havbruksutvalget i dag ville benytte muligheten til å sette tydelige rammer for hvordan fremtidens havbruksn...
– Dette er svært positive nyheter, som signaliserer at regjeringen mener alvor med en satsing på norsk fastlandsindustri, sier Bellonas fagsjef ...
– Karbonfangst og -lagring (CCS) er et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene. Norge må få i gang gode industriprosjekter og CCS-politikk ras...
Det er fortsatt mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader, men nåløyet har blitt trangere. Det mener det internasjonale energibyrået IEA i si...