Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 22. november, 2000
Skrevet av: Thomas Nilsen
Nyheter
«Jeg ser på avgjørelsen om en ny behandling i militærretten i Vladivostok som en dødsdom,» sier Grigory Pasko til bellona.no, etter at kollegiet for behandling av militære saker tirsdag ga aktoratet medhold i ankesaken.
Den 38 år gamle journalisten ble frikjent for spionanklagene av den militære domstolen i Vladivostok i juni i fjor. Pasko var tiltalt for å ha filmet den russiske Stillehavsflåten i det den dumpet flytende radioaktivt avfall og gammel ammunisjon i havet mellom Vladivostok og Japan. Filmen ga han til Japansk TV.
Den militære statsadvokaten i Vladivostok har flere ganger blitt sitert i russiske media med uttalelser om at Pasko er spion og at han personlig kan forsikre at Pasko skal bli dømt for spionasje. Med avgjørelsen i Høyesterett i går vil hele saken bli tatt opp til ny behandling, denne gangen med nye militære dommere.
Grigory Pasko ble arrestert i november 1997 av det russiske sikkerhetspolitiet FSB. Han ble løslatt fra varetekt etter frifinnelsen i juni 1999. Pasko frykter nå at han på ny vil bli satt i varetekt inntil rettssaken kommer opp, trolig i løpet av et halvt års tid.
Mange observatører mener at saken mot Pasko ble initiert fordi FSB ikke lyktes i saken mot Bellona medarbeider Aleksandr Nikitin. «Deres tid har kommet, mørkets makt er her igjen, jeg vil ikke snakke mer om dette,» sa Pasko etter kjennelsen til Høyesterett, med klar adresse til FSB og det nye Putin-regimet i Russland.
«Hvis den politiske situasjonen i Russland hadde vært annerledes ville ankesaken mot Pasko blitt avvist i Høyesterett,» sier Aleksandr Nikitin i en kommentar. Nikitin, som selv ble endelig frifunnet av Presidiet i Høyesterett i september, fulgte gårsdagens behandling i Moskva.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...