I forrige uke var jeg på besøk i USA, og jeg skal snart tilbake. Det er lenge siden jeg dro så ofte over Atlanteren, men nå rører USA for alvor på seg i klimasaken. Denne gang tok jeg turen sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Jeg var blant annet med Solheim for å møte James L. Connaughton, som er den viktigste klimarådgiveren i Det hvite hus i dag. Han styrer miljøkontoret og leder også USAs delegasjon under de internasjonale klimaforhandlingene.

Connaughton rådgir en klimaversting av en president som uansett er på vei ut av det ovale kontoret. Likevel finnes gode grunner til å høre på Connaughton, som er særdeles godt orientert. Bush har fortsatt nesten et år igjen som president, og USA er et land der ting kan skje med en voldsom glød og i stor skala når det først skjer.

Connaughton la stor vekt på at det trengs teknologi for å løse klimaproblemene, og han trakk spesielt frem CO₂-håndtering: muligheten for å fjerne CO₂-utslippene fra gass- eller kullkraftverk og lagre CO₂-en på et trygt sted. Halvparten av elektrisiteten i USA kommer fra kull, og landet har også verdens største kjente kullreserver. Det sier seg selv at det vil bli umulig å fyre videre med dette kullet uten å rense det. Klimarådgiveren roste da også Solheim og Norge for å ligge i tet innen CO₂-håndtering, og han gjorde det klart at USA gjerne vil samarbeide med Norge på dette feltet.

Omtrent samtidig med vårt møte kom nyhetsmeldinger som sådde tvil om hvorvidt det amerikanske energidepartementet vil finansiere FutureGen-prosjektet som planlagt. FutureGen er en storsatsning med mål om å bygge kullkraftverk med nesten null utslipp innen 2012. Bush har brisket seg voldsomt med dette prosjektet. Nå er veien videre usikker, men ledelsen i FutureGen har fortalt oss at de vil satse videre uansett.

Foreløpig har vi fått mer av fine ord enn av action fra USA. Flere planlagte renseanlegg er blitt skrinlagt på grunn av uteblitt støtte fra myndighetene. Likevel er jeg optimistisk. Det finnes fortsatt mange amerikanske prosjekter for CO₂-håndtering. For eksempel skal American Electric Power bygge et stort renseanlegg innen 2012 med egne ressurser. Dessuten er det ikke uvanlig om enkelte prosjekter stopper opp litt i tiden før et presidentvalg.

Blant presidentkandidatene har Hillary Clinton kanskje vært den som har snakket varmest om CO₂-håndtering. Demokratene kom opp med metaforen månelanding lenge før Stoltenberg. Også republikaneren John McCain støtter dette klimatiltaket, mens Barack Obama har vært litt vanskeligere å få tak på. Uansett vil forhåpentlig den nye presidenten sørge for at FutureGen og lignende prosjekter får den hjelpen som er nødvendig.

Bevisstheten om klimaendringer vil bare bli større og større og større, og etter hvert vil ingen politiker kunne overse denne enorme utfordringen. Etter hvert vil det også bli åpenbart for alle at en gigantsatsing på fornybar energi og strømsparing ikke er nok. Disse virkemidlene strekker dessverre ikke til alene. Dessuten vil land som USA, Kina og India bruke av sine enorme kullreserver, om vi liker det eller ikke.

I USA er sikker energiforsyning et argument man hører ofte. Amerikanerne vil unngå å være avhengig av olje og gass fra Midtøsten, de vil heller ta i bruk sine egne energiressurser, som kullet. Dessuten har energibehovet i USA vokst i en enorm fart, uten at utbyggingen har vokst tilsvarende. Samtidig begynner stadig flere å si at de tror det snart vil komme lover og regler som påbyr renere kraft. Det er med andre ord heldig for USA at CO₂-håndtering er mulig. Teknologien for CO₂-håndtering er bare nødt til å bli stor i USA.

Denne kommentaren ble også publisert i VG Helg lørdag 9. februar 2007, som en del av VGs klimapanel.