Nyheter

– Norge trenger en ny klimapolitikk

Ane Hansdatter Kismul er gjenvalgt som NU-leder for tredje år på rad. Nå lover hun klimakamp.
Foto: Natur og Ungdom

Publiseringsdato: 9. januar, 2005

Skrevet av: Erik Martiniussen

Norges utslipp av klimagassen CO2 må halveres innen 2020. Det mener Natur og Ungdom (NU), som i helgen arrangerte landsmøte i Fredrikstad.

– Klimaendringene er allerede i gang. Dersom vi ikke kutter utslippet av klimagasser dramatisk vil vi få mer og mer av den type uvær som har herjet på Vestlandet de siste dagene. Det sier NU-leder Ane Hansdatter Kismul til Bellona-Web. Hun ble i helgen enstemmig gjenvalgt som leder under organisasjonens landsmøte i Fredrikstad.

– Halver utslippene
Nå vil hun gå i bresjen for at Norge skal halvere sine utslipp av klimagasser, og hun har en samlet organisasjon i ryggen. Denne helgen deltok mer enn 200 NU-medlemmer på landsmøte i Fredrikstad. Der snekret de sammen slagplanen for hvordan høstens stortingsvalg skal bli et miljøvalg, og det er den menneskeskapte drivhuseffekten organisasjonen vil til livs.

– Klimaendringene er den aller største miljøutfordringen verden står ovenfor. Likevel løfter Norge knapt en finger for å redusere utslippet av gassen som forårsaker drivhuseffekten, nemlig karbondioksyd (CO2), sier Kismul. Hun peker på at land som Sverige og Storbritannia har vedtatt ambisiøse klimamålsettinger. Storbritannia har vedtatt å redusere sine utslipp av CO2 med 60 prosent innen 2050, og Norge bør jobbe for en liknende målsetting, mener NU-sjefen.

– Vårt forslag er at Norges utslipp reduseres med 50 prosent innen 2020. Med denne målsettingen vil vi utfordre de politiske partiene på Stortinget, forteller hun.

Vil ha CO2-fri gasskraft
Samtidig har NU skiftet standpunkt i gasskraftsaken. Årets landsmøte vedtok en uforbeholden støtte til utvikling og bruk av gasskraftverk med CO2-håndtering og deponering. Tidligere mente NU at slike kraftverk bare kunne aksepteres hvis energien gikk til å erstatte mer forurensende kraft.

– Vi mener bruk av teknologi for rensing og deponering av klimagasser vil være avgjørende for å stanse drivhuseffekten. Derfor vil vi også akseptere ny kraftproduksjon, så lenge man renser og deponerer CO2. Vi vil at Norge nå skal gå foran og ta i bruk slik teknologi, sier Kismul. Ordinære gasskraftverk vil organisasjonen imidlertid ikke ha.

– Forurensende gasskraftverk vil bare føre til at utslippene øker enda mer. Det finnes allerede teknologi for rensing og deponering av CO2. Her handler det bare om politisk vilje mener NU-lederen.

Slik vilje mener Natur og Ungdom Regjeringen Bondevik mangler. I høst lanserte organisasjonen nettstedet «bondesvik.no». På nettstedet har NU lagt ut informasjon om det de mener er Kjell Magne Bondevik sitt svik i gasskraftsaken. Og frustrasjonen over Statsminister Bondevik var tydelig til stede på NUs landsmøte. De kåret like godt Statsministeren til årets miljøversting i 2004. Årsaken er at regjeringen har åpnet for bygging av tre gasskraftverk i Norge, to på Vestlandet og et i Trøndelag.

d42626f3a568f8d36b140ba5a9ac4d93.jpeg

Utfordrer SV
Men også opposisjonspartiene får passet sitt påskrevet av Natur og Ungdom. Spesielt er NU bekymret for at Sosialistisk Venstreparti (SV) skal gå i samme felle som KrF gjorde under regjeringsforhandlingene med Høyre. Derfor har NU bestemt seg for å fotfølge SV-leder Kristin Halvorsen fram mot valget i 2005. De vil hindre at SV inngår liknende gasskraft-kompromisser med Arbeiderpartiet, som det KrF og Venstre gjorde med Høyre.

Høsten 2004 aksjonerte NU og Bellona mot boreriggen Eirik Raude som var på vei til Barentshavet for å lete etter olje. I 2005 vil NU jobbe for petroleumsfrie havområder. Regjeringen har vedtatt at man skal utrede behovet for slike havområder, som har så stor miljøbetydning at man ikke vil risikere olje- og gassutvinning der.

– Det haster med å få på plass de petroleumsfrie havområdene, men i Regjeringen er det liten politisk vilje til å få gjort de utredningene som trengs. Vi må presse på så vi får fortgang på dette arbeidet, mener Kismul.

Ga bort 20.000
Natur og Ungdom er en organisasjon i vekst. De siste tre årene har medlemstallet økt jevnt og trutt, og i 2004 fikk NU 1800 nye medlemmer. Også neste år sattser NU på å bli større.
Ane Hansdatter Kismul (24) sitter som leder i NU for tredje år på rad, noe som er rekord i ungdomsorganisasjonen med en aldersgrense på 25 år. 1. nestleder, Bård Lappegård Lahn (21), ble også gjenvalgt, mens Røyken-jenta Gøril Louise Andreassen (23) ble valgt til 2. nestleder.

Bellona holdt hilsningstale på årets NU-landsmøte. Det gjorde også en rekke andre organisasjoner. Økofilosofen Sigmund Kvaløy Sætreng er fast æresgjest, og kastet som vanlig glans over landsmøtet. Den aldrende filosofen virket rørt da han fikk trampeklapp fra de 200 ungdommene.

Den katastrofale Tsunamien som rammet en rekke land i romjulen satte imidlertid sitt preg også på NU sitt landsmøte. Ungdomsorganisasjonen, som ikke akuratt er kjent for å svømme i penger, valgte i år å kansellere den tradisjonsrike festmiddagen, og ga i stedet 20.000 kroner til katastrofeoffrene.