Cicero: – Det må sterkere lut til

ingressimage_cicero-1.JPG Photo: (Foto: Bellona)

Cicero sitt seminar tok for seg klimaforskningen som har kommet siden FNs klimapanels siste hovedrapport.
På flere områder innser forskerne nå at deres mest pessimistiske scenario blir oppfylt eller overoppfylt: Havnivået stiger svært raskt. Temperaturen i havet stiger svært raskt. Havet ser ut til å ta opp mindre CO2 når det blir varmere.

Cicero-direktør Pål Prestrud snakket om de mange usikkerhetsmomentene når det kommer til klimaforskning, men fakta er ikke til å komme utenom:

– De fem varmeste årene siden 1890 er: 2005, 1998, 2002, 2003 og 2004, sa Prestrud.

– Varmebølgen vi hadde i Europa i 2003, er et eksempel på hva som kan skje. Økt dødelighet fikk mye oppmerksomhet, men matproduksjonen i Frankrike falt samtidig med 25 til 30 prosent. Frankrike måtte for første gang importere mat. Dette kan være normalen i 2050 – og vi har mye mer i vente, sa Prestrud.

– Selv etter raske kutt i utslippene vil det ta flere hundre år før temperaturen går tilbake og stabiliseres.

Ingen nedgang tross finanskrise

I øyeblikket har vi en økning i klimagassutslipp på 3,3 prosent i året, og den gir ingen tegn på å stoppe – på tross av finanskrise.

– Under krisen på 30-tallet er det estimert at utslippene gikk ned med 20 til 25 prosent. Hittil i 2009 er det ingen tegn til nedgang, sa Prestrud.

Han la også fram tall som viste sjansene for å nå målet om kun 2 graders temperaturøkning, og sa at hardere skyts må til.

– Om vi velger en karbon-negativ bane, så er det estimert at det er 75 prosent sannsynlig at vi når målet. Ikke engang karbonnegativitet kan garantere det 100 prosent, sa Prestrud.

– Ingen ville ha satt seg i et fly eller bil om det var 1/4 sjanse for å styrte, men likevel er det flere som forlanger 100 prosent sikkerhet for at ulykken vil intreffe før de slutter å fly, sier Svend Søyland i Bellona.

– Selv om vi kommer i en bane hvor vi reduserer reelt, så er det ikke sikkert vi vil nå målet om 2 graders reduksjon, som både EU og Norge har satt seg, sier Søyland.

bodytextimage_svend_165-1.jpg Photo: (Foto: Jo Straube)

Innspill fra forskere

I mars var rundt 1600 forskere samlet i København for å presentere klimaforskning fra de siste fire-fem årene. Rundt midten av juni overleveres en rapport fra konferansen til politikere som forhåpentlig tar den med videre til forhandlingene i desember.

Du kan lese rapporten her.

– For å få den riktige kriseforståelsen hos det norske folk, er vi avhengige av media, sa Solheim.

– Hvis ikke politikerne med sine handlinger viser at de tar klimakrisen alvorlig, så vil media reflektere det. Det er uansett politikerne som skal lede oss – ikke media. Kanskje vi behøver politikere som sitter for lengre tid, slik at de våger å ta upopulære avgjørelser. Deres oppgave er å lede og inspirere – og utfordre oss som velgere, sier Søyland i Bellona.

Norges rolle

Erik Solheim fikk spørsmål fra salen om Norge har tenkt å ha en ledende eller bremsende rolle under klimaforhandlingene i København.

– Hver gang jeg passerer Svinesund er det kun jubel og hyllest å få.

– Vi har vært ute med sjekkboken vår, blant annet til regnskogtiltak, og kan skryte av det. Norges finansieringsforslag har også blitt godt mottatt. Men samtidig har vi alt for god tilgang til billig energi her i landet, vi sløser i stort monn, og er storeksportør av fossil energi. Hvis vi skal ta det forskerne sier på alvor, så må Erik Solheim be om å få laget en plan for hvordan vi kan komme over i en karbonnegativ bane. Det har ikke Norge per i dag, sier Svend Søyland.

Annicken Vargel

annicken@bellona.no