CCS som klimateknologi – et sentralt tema

ingressimage_FredCCS.jpg Photo: Foto: Christoffer Hauge Rørtveit

– Å ikke godta at CCS er en sentral løsning i klimakampen er det samme som å ikke ta global oppvarming alvorlig, sa Bellona-leder Frederic Hauge i en noe opphetet debatt med både CCS- tilhengere og -skeptikere på EU-Kommisjonens arrangement.

Bio-CCS kan trekke CO2 ut av atmosfæren

Hauge pekte på hvorfor det er svært sentralt at vi får fortgang i investeringene og få på plass infrastrukturen for fremtidige CCS-anlegg:

– Klimaforskningen viser at vi ikke har tid til å vente, vi er snart bare én investeringssyklus unna 2050, uttalte Hauge.

– Det er viktig at vi ikke bare får folkelig aksept, men også folkelig støtte for at CCS-teknologi spiller en viktig rolle i de neste 50-60 årene.  Vi forventer at den neste rapporten fra FNs klimapanel IPCC legger et stort fokus på behovet for teknologier som bio-CCS.  I et bio-CCS anlegg er kullet eller gassen erstattet med biomasse i form av alger, rester fra skogsdrift eller annet biologisk materiale som opptar CO2 når det vokser. Hvis avgassene renses i et CCS anlegg blir CO2 på denne måten fjernet fra atmosfæren!

– Dagens største forurensere kan sitte med morgendagens løsninger når CO2 ikke bare fanges og lagres, men også suges ut av atmosfæren sånn at verden går Carbon Negative, fortalte en engasjerende Frederic Hauge.

– Jeg har deltatt på de internasjonale klimaforhandlingene i snart 20 år, og har jobbet aktivt for fornybar energi, biogass, CCS og energieffektivisering. Jeg ønsker å ha så mye fornybar energi som mulig i en fremtidig energimix, men skal vi være realistiske, så er vi nødt til å satse knallhardt på CCS på eksisterende og nye kull- og gasskraftverk.

– Bellona har som målsetning å drive frem teknologiske løsninger som kan gjøre det lønnsomt å kjempe imot klimaendringene, for lønnsomme teknologier vil kunne endre politikken, sa Frederic Hauge.

CCS i Europa

bodytextimage_KrauseCCS.jpg Photo: Foto: Christoffer Hauge Rørtveit

Karsten Krause fra generaldirektoratet for klima i EU-Kommisjonen pekte i sitt innlegg på at i et fremtidig klimaregime der EU-landene må kutte opp mot 80 % av alle klimagassutslipp innen 2050, så er det nødvendig med ulike teknologiske løsninger. Han pekte på de 13 prosjektene som er planlagt med midler fra EUs NER 300 program, der verdien av 300 millioner klimakvoter er satt tilside for å delfinansiere utviklingen av innovative klimateknologier som CCS.  En forutsetning for å få midler fra EU til CCS er at man blir med i et såkalt ‘knowledge sharing program’, der aktørene samarbeider om kunnskap, for å redusere kostnader til forskning og utvikling.

– Etter 2030 er målet å bruke svært lite fossil energi i Europa, hvor CO2-utslippene ikke blir fanget og lagret. CCS er et viktig verktøy for å kunne realisere målsetningen om EUs lav-karbonøkonomi  i 2050, og mulighetene for å kombinere CCS med biomasse vil bli sentralt i EUs fremtidige arbeid, var Frederic Hauges kommentar.

CCS i Afrika

Brendan Beck fra South African CCS Centre (Saneri) tilbød forsamlingen interessant innsikt i Sør-Afrikas energirealiteter, og argumenterte godt for behov for CCS også fra et afrikansk perspektiv.

– 92% av all elektrisitet i dette landet kommer fra kull. Dersom vi skulle gått helt over til fornybar energi nå på kort sikt, ville vi sørafrikanere hatt behov for å få installert tilsvarende hele 50% av eksisterende global vindkraft bare for å erstattet de to største kullanleggene vi har her i Sør-Afrika.  – Vi har blant annet det største globale enkeltutslippspunktet her i landet, Sasols oljeproduksjon av kull, som det er svært viktig å få i gang en velfungerende CCS-anlegg på.

– Jeg regner med at alle unner fattige i sørlige Afrika økonomisk vekst. Hvis vi ikke får støtte for CCS, så vil denne ønskede økonomiske veksten firedoble Sør-Afrikas CO2-utslipp dersom veksten baseres på status quo i energipolitikken, advarte Beck.

Enkelte tyske CCS-kritikere i salen skisserte en konkurransesituasjon mellom satsing av fornybar energi og utvikling av  CCS. En tilhører fra Ghanas delegasjon hadde følgende innvending:

– Det er ikke alle land som har samme mulighet som Tyskland til å kunne ta politiske valg i sin energimiks. Ghana vil være avhengig av kull for å sikre økonomisk framgang for vår befolkning. Det er helt urealistisk å tro at økonomisk vekst i mitt land vil kunne finne sted kun med fornybar energi.  Dermed er det ikke en løsning å være imot CCS som en løsning for å bekjempe global oppvarming, argumenterte ghaneseren.

Rike land må betale noe tilbake

Frederic Hauge avsluttet debatten med et innspill til forhandlerne på COP17:

– De rike landene bør se på sine historiske CO2-utslipp som et banklån, som nå må betales tilbake til utviklingslandene med renter.

– Skal vi bekjempe global oppvarming og fattigdom vil satsing på bio-CCS  gi fattige land et økonomisk incentiv for å finne bærekraftige måter å dyrke biomasse på. Dermed skaper man samtidig en verdikjede som er uhyre interessant å utforske videre, ettersom en fremtidig klimaavtale vil skape etterspørsel etter biomasse i rike land.  For hva vil vi at morgendagens arbeidstakere i fattige land skal gjøre, skal de grave etter kull, eller skal de dyrke bærekraftig biomasse? spurte Hauge retorisk.