Klage på utslippstillatelse for Oslo Lufthavn A/S

 

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

06/11-2000

Klage på utslippstillatelse for Oslo Lufthavn A/S

Miljøstiftelsen Bellona påklager med dette SFTs vedtak av 18.10.00 om ny utslippstillatelse for Oslo lufthavn A/S.

Bakgrunn

Oslo lufthavn A/S (OSL) søkte 15.10.99 om en rekke endringer av utslippstillatelsen. De viktigste elementene i søknaden var bruk av mettet sone som rensemedium nordøst for grunnvannskillet, tillatelse til punktvise gjennomslag av avisingsvæske til grunnen, forutsatt opprydning og økte arealer for bruk av baneavisingsvæske. SFT ga ved vedtak 18.10.00 bedriften ny utslippstillatelse. Den nye tillatelsen omfatter økte utslipp av fly- og baneavisingsvæsker.

Innsigelser

Det er ikke satt utslippsgrenser for fly- og baneavisingskjemikalier ved Oslo lufthavn. Den eneste begrensning som følger av utslippstillatelsen, er at grunnvannet ikke skal påvirkes av utslipp fra flyplassen. Under samme punkt i tillatelsen setter SFT konsentrasjonsgrenser for hovedbestanddelene i avisingsvæskene henholdsvis propylenglykol, acetat og formiat som ikke skal forekomme i konsentrasjoner over 0,5 mg/l. Avisingskjemikaliene inneholder i tillegg til dette en rekke tilsetningsstoffer som man vet er giftige og vanskelig nedbrytbare. Forskning fra Canada , har påvist høye konsentrasjoner av forskjellige benzotriazoler (som er en type tilsetningstoff som også brukes ved Oslo lufthavn i flyavisingsvæske) i grunnvannet rundt flyplasser som benytter flyavising. Det forurensede grunnvannet viste seg å være toksisk overfor testbakterien, vibrio fischeri. I rapporten “Kjemikaliebruk – konsekvenser ved bruk av umettet og mettet sone som rensemedium” kommer det klart frem at tilsetningsstoffet benzotriazol ikke er bionedbrytbart og at det er lite som holder stoffet igjen i umettet sone. Dette fører til at selv små utslipp av dette stoffet lett vil havne i grunnvannet.

Den nye utslippstillatelsen tar ikke høyde for at utslipp av store mengder avisingskjemikalier kan ha andre negative virkninger på miljøet enn at grunnvannet forurenses av formiat eller glykol. Baneavisingskjemikaliene består hovedsakelig at kaliumformiat eller kaliumacetat. Bellona er bekymret for at utslipp av så store mengder med salter vil kunne påvirke saltkonsentrasjonen i områdene rundt flyplassen og igjen føre til utvasking av metaller fra jordsmonnet. Jordforsk har utført undersøkelser av effekter av kortvarig kaliumbelastning uten at de fant mobilisering og økt transport av metallioner nedover i jordprofilet. De har derimot ikke undersøkt hvorvidt langvarig belastning kan gi slik virkning, men de utelukker det ikke. Dersom dette skulle skje er faren stor for at metallionene havner i grunnvannet.

Jordforsk og Oslo Lufthavn arbeider nå med å se på andre “sekundæreffekter” som kjemisk reduksjon og mobilisering av jern/mangan som en følge av overbelastning av organisk materiale og utvikling av reduserende forhold. Dette er særlig aktuelt i grunnvannsonen og vil bli mer aktuelt jo mer avisingsvæske som slippes ut.

I den nye utslippstillatelsen ble OSL gitt tillatelse til å spre snø og smeltevann på nye områder så lenge dette ikke fører til forurensning av grunnvannet. Bellona mener at det uten for store kostnader kan bygges store nok magasiner til at dette ikke bør bli nødvendig.

Bellona synes det er beklagelig at forurensningsmyndigheten så til de grader fraviker førevar-prinsippet. Tillatelsen konsentrerer seg kun om konsentrasjonen av tre forbindelser i grunnvannet mens effektene av utslippene kan være mange og svært komplekse, ikke bare for grunnvannet, men for hele miljøet rundt flyplassen.

Ønskede endringer

Det må settes grenser for utslipp av avisingskjemikalier og tillatelsen må være formet på en måte som gir Oslo lufthavn incitament til redusert kjemikaliebruk.

Bellona kunne tenke seg en utslippstillatelse for baneavisingskjemikalier som tar utgangspunkt i forbruket en gjennomsnittsvinter. En måte å motivere til redusert bruk av formiat samtidig som tillatelsen gir rom for ekstremvintrer, er å gi tillatelsen på en slik måte at ved lavt formiatforbruk ett år, kan noe overføres til neste år. Ser man forbruket over en tiårsperiode burde det ligge nært gjennomsnittsvinteren som i følge OSL krever et forbruk på 369 tonn formiat. For eksempel kan tillatelsen gis som glidende treårsmiddel på det nivå OSL har i dag. Selvfølgelig må det settes en grense for hvor mye som kan være maksimalt utslipp av formiat for en sesong. For å fastsettelse denne grensen, må man se på de meteorologiske data samt grunnens rensekapasitet.

Den nåværende utslippstillatelsen til OSL er basert på beregninger som tilsier at 2% av flyavisingsvæsken spres til sidearealene. OSL har de to siste sesongene beregnet at oppsamlingsprosenten ligger på 75 til 85. De resterende 15-25% blir på en eller annen måte sluppet ut i naturen, enten ved at noe blir med flyene og spres diffust eller at det spres diffust på selve flyplassområdet.

Bellona mener det er viktig at utslippstillatelsen oppdateres på dette punktet. Vi mener at den må representere et “worst case”, slik at man bør anta at minst 10% spres inne på flyplassområdet. Etterhvert som OSL rapporterer etter endt avisingssesong og man får større kunnskap omkring dette, er det viktig at disse tallene oppdateres av forurensningsmyndigheten i utslippstillatelsen.

Bellona ønsker ikke at det gis tillatelse til å spre snø og smeltevann på nye områder da vi mener det er helt unødvendig.

Vi ber om at klagen gis oppsettende virkning inntil den er avgjort, jf forvaltningsloven § 42.

Med vennlig hilsen
Christine Molland Karlsen