Nyheter

Dumping av forurensede sedimenter i Dramstadbukta fra tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekanisk

Publiseringsdato: 24. september, 2004

Drammen Skipsreperasjon A/S ønsker å mudre opp inntil 70.000 m3 forurenset masse fra sjøbunnen utenfor tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV).

Fylkesmannen i Buskerud
Postboks 1604
3007 Drammen

24/09-2004

Dumping av forurensede sedimenter i Dramstadbukta fra tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekanisk

Drammen Skipsreperasjon A/S ønsker å mudre opp inntil 70.000 m3 forurenset masse fra sjøbunnen utenfor tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV).

 

En slik mudring vil gjøre det mulig å utvide aktiviteten ved det gamle verftet. Det er nå søkt om å få dumpe de forurensede sedimentene i Dramstadbukta rett nord for Svelvikstrømmen. Dette innebærer:

 

  • Mudring ned til 7,5 meter seilingsdyp, av i alt 70.000 m3 sediment innenfor et areal på omkring 40.000 m2.

     

  • Dumping av i alt 70.000 m3 forurenset sediment i Damstadbukta – Buskerud.

Prøvetakingen av de forurensede massene utenfor FMV i Fredrikstad er svært mangelfull. Det er kun tatt prøver av sjøbunnens øverste halvmeter til tross for at det skal mudres betydelig dypere. Det øverste laget er sannsynligvis bygget opp av avsetninger fra flomepisoder de senere årene og er derfor betydelig mindre forurenset enn massene dypere nede i sedimentet som representerer forurensningen fra den tidligere skipsverftindustrien i området.

Ved dumping av de forurensede sedimentene direkte fra en splittlekter vil de minste, og mest forurensede, partiklene kunne transporteres ut av området med påfølgende negative konsekvenser for organismer og miljøet. Bellona ønsker derfor en alternativ håndtering av de forurensede massene.

Bellona krever nå at Fylkesmannen i Buskerud tenker seg om minst to ganger før det gis grønt lys for dumping av disse massene i Dramstadbukta.

Mangelfull prøvetakning
I søknaden om dumping heter det at sedimentene ved FMV ikke er mer forurenset enn de sedimentene som Kystverket allerede har dumpet i området. Sedimentene fra FMV er etter Bellonas mening sannsynligvis betydelig mer forurenset enn de som ble tatt opp fra Svelvikstrømmen. Prøvetakingsprogrammet fra FMV-området er mangelfullt og beskriver på ingen måte forurensningssituasjonen i sedimentene som ønskes mudret og dumpet.

I søknaden velger Drammen Skipsreperasjon å beskrive forurensningssituasjonen ved hjelp av denne tabellen:

Tabellen viser maks forurensning av ulike miljøgifter i henhold til SFTs tilstandsklasser for forurensede sedimenter. TBT viser seg her som den mest negative faktoren med tilstandsklasse V ”meget sterkt forurenset”. Massene fra Svelvikstrømmen og FMV har ifølge denne tabellen like stort forurensningspotensiale som følge av TBT.

Vi må imidlertid være klar over at de høye TBT-konsentrasjonene fra Svelvikstrømmen var begrenset til to områder, i motsetning til utenfor FMV hvor hele området er sterkere forurenset av TBT.

TBT-forurensning i masser fra Svelvikstrømmen:

”TBT viste generelt tilstandsklasse I til III (ubetydelig/lite til markert forurenset), men lokalt i 2 områder er det påvist forhøyete konsentrasjoner nedover i sedimentet, klasse IV – V (sterkt forurenset til meget sterkt forurenset).”

Det mest alvorlige i denne saken er at tabellen til Drammen Skipsreperasjon AS gir feil inntrykk av forurensningen i massene utenfor FMV. Analysene for disse massene er kun tatt i den øverste halvmeteren av sedimentet. Altså bare det øverste laget av massene som søkes dumpet i Dramstadbukta. Vi vet derfor ingenting om forurensningen i størstdelen av massen det søkes dumpingtillatelse for.

I søknadspapirene står det følgende under punkt 4.2.1 Prøvetaking:

 

”Det er gjennomført to runder med prøvetaking av sedimenter innenfor tiltaksområdet.” og videre ”I alt er det tatt ut sedimenter fra fire prøvelokaliteter (dykker med prøvetaker – 0-50 cm dyp).”

Det skal mudres mye dypere enn 50 cm ned i sedimentet, og for disse massene er det ikke foretatt en eneste analyse på ulike miljøgifter. Den øverste halvmeteren skyldes i tillegg tilførsel av partikler bl.a. fra flomepisoder i den senere tid. Dermed vil forurensningssituasjonen for disse øverste sedimentene ikke stamme fra tidligere verftsvirksomhet.

Generelt er sedimenter i tilknytning til gamle skipsverft noe av det mer forurensede av det vi finner langs kysten vår. En dumping av skipsverftsedimenter der man ikke har oversikt over miljøgiftinnholdet vil være grovt uforsvarlig.

Bellona har erfart at prøvetaking er så mangt, men et absolutt krav må være at resultatene av disse representerer massene som skal dumpes. Først når forurensningssituasjonen i massene er avklart kan man vurdere hvor og hvordan massene eventuelt skal deponeres.

Dumpemetoden – spredning av miljøgifter
Bellona er svært kritisk til denne type dumping av forurensede masser. Det meste av miljøgiftene er bundet til de minste partiklene som igjen krever lave strømhastigheter for å kunne transporteres ut av det planlagte deponeringsområdet. Det står ingenting i tillatelsen som angir strømhastighet i dumpeområdet. For å beregne erosjon/transport/sedimentering for partikler i forskjellige størrelsesfraksjoner kan man bruke et Hjulstrøms diagram. Ved å vite partikkelstørrelsen kan vi lese av i diagrammet hvor lav strømhastigheten må være for å gi sedimenterende forhold (liten transport av partikler ut av området.).

ced55fe39380a8f8c4c285309316cc91.jpeg

Ved å gå inn på X-aksen med partikkelstørrelse 0,063 (skille mellom silt- og leirefraksjonen) kan vi lese av at de minste leirepartiklene krever en strømhastighet lavere enn ca. 0,5 cm/s for å få partikkelen til å sedimentere, falle til ro.

Ved dumping av de forurensede sedimentene direkte fra en splittlekter vil de minste, og mest forurensede, partiklene kunne transporteres ut av området med påfølgende negative konsekvenser for organismer og miljø. Når i tillegg ikke forurensningssituasjonen for massene dypere enn 0,5 meter ved tørrdokken til FMV er kartlagt er det grovt uforsvarlig å dumpe disse massene som beskrevet i søknaden.

Avdekker mer forurenset sjøbunn
Et annet moment er at man ved mudring fjerner den etablerte sjøbunnen og avdekker gammel sjøbunn. På denne måten kan resultatet etter mudring bli en ”ny” sjøbunn med betydelig mer forurenset overflatesediment. Det er dette øverste laget som i en normalsituasjon frigjør miljøgifter til vannmassene og gjør den tilgjengelige for opptak i ulike organismer.

Oppsummering
Bellona kan ikke akseptere dumping av forurensede masser hvor man ikke har oversikt over miljøgiftkonenstrasjonen. Før Fylkesmannen i det hele tatt kan ta stilling til en eventuell dumping av forurensede masser må innholdet av miljøgifter være avklart. Dumping av masser med ukjent mengde miljøgifter kan ikke aksepteres og vil stå i sterk kontrast til Drammenregionens arbeid for å redusere miljøbelastningen og ønsket om en renere fjord.

mvh,

____________________
Marius Dalen
Fagmedarbeider