Miljøbevegelsen bruker ikke vold

I følge VG sendte overvåkingssjef Per Sefland i går en anbefaling til Justisdepartementet, om behovet for livvakter rundt Jens Stoltenberg. Det opplyser Seflands nestkommanderende, politiinspektør Stein Vale. Bakgrunnen er den sterkt skjerpede tonen fra miljøbevegelsen.

For norsk miljøbevegelse er avstand fra bruk av vold som uttrykksform helt sentralt. Verken Stoltenberg eller noen andre behøver å bekymre seg for at vi vil gå til et slikt skritt. – Hvordan POT kan frykte aksjonene fra miljøbevegelsen er for oss helt uforståelig. Vi kan love både POT og Stoltenberg at det ikke vil komme noen militante aksjoner fra miljøbevegelsen, sier Bellonas Frederic Hauge.

I løpet av miljøbevegelsens bruk av sivil ulydighet har det aldri forekommet militante miljøaksjoner. – Vi skal vinne denne saken gjennom informasjon om sakens realiteter, juss og fredelige demonstrasjoner, sier Hauge.

– Vi bruker ikke vold. For oss er dette helt uforståelig. Vi har fredelige demonstrasjoner, og vil om nødvendig gå til sivil ulydighet for å stanse gasskraftverkene, men det vil være helt uten bruk av voldelige metoder, sier Andreas H. Grimsæth fra Natur og Ungdom.

Sivil ulydighet
I det norske samfunnet med demokratisk styresett føler de aller fleste innbyggerne en moralsk forpliktelse til å respektere og følge de vedtak som myndighetene fatter. Likevel oppstår det unntaksvis situasjoner der en del mennesker nekter å følge loven. Det kan være tilfeller der flertallet i de folkevalgte organene ikke avspeiler flertallet i folket. Det kan være spørsmål om etterkommernes rett til grunnleggende rettigheter. Selv om vi har et parlamentarisk styresett, er det forskjell mellom formell og faktisk innflytelse. Naturen selv, og folk som kjemper for den, har ikke like sterke maktmidler som de kreftene som ødelegger miljøet.

Historien har vist oss at sivil ulydighet har styrket demokratiet i Norge og andre steder i verden. Mange av de friheter og rettigheter vi tar for gitt i vårt politiske system har blitt tilkjempet gjennom sivil ulydighet. Vi kan nevne organisasjonsfriheten, religions- og ytringsfriheten, allmenn stemmerett, streikeretten og retten til å nekte militæret. I moderne tid er det nye saker som står på den politiske dagsordenen og der sivil ulydighet har blitt brukt. Det gjelder miljøvern, beskyttelse av flyktninger, likestilling og kamp mot militær opprustning. Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget innebar et gjennombrudd for vassdragsvernet i Norge og for anerkjennelse av den samiske minoriteten. Både tidligere statsminister Brundtland og Nordli innrømmet i 1989 at Alta-utbyggingen var unødvendig. Arbeiderpartiet bør lære av Alta-saken og snu i gasskraftsaken. Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Bellona anbefaler Fellesaksjonen mot gasskraftverk sitt faktaark om sivil ulydighet, se link nedenfor: