God dag mann! Økseskaft…

Sylvia Brustads departement avslo i dag Bellonas klage på Hydros leteboring i Barentshavet. Et av våre ankepunkter var at denne boringen er brudd på Stortingets forutsetninger om lik risiko, fordi oljevernberedskapen er mindre effektiv enn andre steder på norsk sokkel, samt at området er mer sårbart overfor et oljeutslipp.

I Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) avgjørelse skriver de: “Det er klart at beredskapen i Barentshavet til tider vil være mindre effektiv enn i andre deler av norsk sokkel på grunn av lys, sikt og værforhold. SFT har derfor lagt til grunn at beredskapen mot akutt forurensning i dette området vil kunne ha lavere gjennomsnittlig effektivitet, og i perioder være uten effekt.” Videre skriver de “For at Stortingets forutsetninger om at miljørisikoen ved leteboring i Barentshavet ikke skal være høyere enn på andre deler av sokkelen skal oppfylles, må derfor risikoredusernde (forebyggende) tiltak kompensere for lavere beredskapseffektivitet og områdets sårbarhet”.

Bellona har ikke sett at Hydro har riggtekniske innretninger som reduserer risikoen tilstrekkelig til at det kan kompensere for manglende beredskap og miljøets sårbarhet. Bellona mener at det må vises at oljevernet er mer effektiv i Barentshavet for å kompensere den økte sårbarheten, for at Stortingets forutsetninger skal være oppfylt. Når KRD bruker andre “risikoreduserende” tiltak enn beredskapen for å kompensere for områdets sårbarhet vil Bellona gjerne høre hvilke tiltak de mener. Hele argumentasjonen til KRD minner om et kjent eventyr – God dag mann, økseskaft!

Beredskapen og Stortingets forutsetninger
 
Konsekvensanalyse olje/sjøfugl ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør for 74o73’N, kom fra Direktoratet for Naturforvaltning i august 1988. Rapporten var den første konsekvensanalyse olje/sjøfugl for norske sokkelområder som i hovedsak var basert på data innsamlet spesielt for en slik utredning. Rapporten står helt sentralt i de fleste senere arbeider omhandlende sjøfugl i Barentshavet. Følgende hovedkonklusjon fremheves spesielt: “Uansett hvilke delområde eller sesong den planlagte virksomheten blir lagt til så vil svært mange bestander av internasjonal verneverdi stå i fare for å bli meget hardt rammet ved oljesøl. Bestander med pelagisk tilknytning står her i fremste rekke. Flere av disse bestandene er allerede sterkt belastet av andre årsaker, og er i alvorlig tilbakegang. Særlig kritisk er situasjonen for lomvi. Bestander av denne arten kan bli ytterligere desimert som følge av enhver situasjon med omfattende oljesøl“. Bellona har ikke sett forskningsresultater som fører til at denne hovedkonklusjonen endres.

Aktiviteten til oljeselskapene skaper stor bekymring blant havforskerne. Ikke minst er de kritiske til den pågående leteboringen i Barentshavet. “Fremmedstoffer som slippes ut i havet kan ta knekken på hele økosystem” sa Åsmund Bjordal, som er forskningsdirektør ved Senter for marine ressurser på Havforskningsinstituttet til avisen Bergens Tidene 11.08.2000. Han sa videre at “det stilles veldig strenge krav til fiskerinæringen når det gjelder å være føre var. Det ser ikke ut til at de samme prinsippene gjøres gjeldende for oljeindustrien“. Han mente, i samme artikkel, at oljeboring i Barentshavet kan være verre for fiskeressursene enn overfiske.

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. Ross Rigg heter i dag Transocean Artic, og er den samme som Hydro nå bruker i Barentshavet.

I Namsrettens kjennelse sier de: “Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.”. Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 40, og ODs definisjon av Risiko, AKUP-utredningene i forkant av åpningen av Barentshavet Sør og kommentarene fra Namsretten, kan Bellona ikke se at Stortingets forutsetninger ved åpningen av Barentshavet Sør for letevirksomhet er oppfylt.

I Namsrettens kjennelse skriver de også: “…Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.” Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt, det har ikke KRD gjort i avgjørelsen av Bellonas klage.