Kommentar

En samlet miljøbevegelse har reagert med forargelse på Arbeiderpartiet som like før valget sendte ut et forslag om økte avskrivningssatser for gassinvesteringer på Snøhvit-feltet i Barentshavet. Kort fortalt går Finansdepartementets forslag ut på å gi økte avskrivningssatser for anlegg som produserer nedkjølt, flytende gass (LNG) dersom disse ligger tilstrekkelig langt fra eksisterende rørledningssystem. Det er kun Snøhvit som oppfyller dette kriteriet. Økt avskrivning vil være gunstig for oljeselskapene fordi dette reduserer skattegrunnlaget de første driftsårene. Høye avskrivningssatser blir særlig gunstig når levetiden til investeringene er vesentlig lenger enn avskrivningsperioden, noe som vil være tilfelle med økte satser for Snøvhvit-feltet.

Lar kun oljeselskapene få uttale seg
Forslaget har Finansdepartementet sendt ut på høring til oljeselskapene med en (!) ukes høringsfrist. Det kan nærmest virke som om departementet kun sender ut en forespørsel til utbygger om skattesubsidiene er store nok. Bakgrunnen er at utbygger Statoil er i tvil om hvorvidt det er tilstrekkelig økonomi i en utbygging. «Snøhvit krever tidlige investeringer på rundt 40 milliarder kroner, mens inntektene kommer over en periode på 25 år. For lisensen har det derfor vært viktig å få en avklaring på rammebetingelsene før beslutningen om utbygging og drift,» sa prosjektdirektør Snorre W. Jensen til Statoils egen nettside i juli i år. Et AP harpunert av Bastesen, måtte derfor komme opp med en gulrot for å lokke oljeeventyret nordover.

Men en utbygging i nord vil ha begrensede ringvirkninger. LNG-anlegget vil kun gi 500 arbeidsplasser i anleggsfasen og 100 i driftsfasen. Da finnes det langt bedre måter å drive distriktspolitikk i nord enn å kaste dyre livbøyer etter en utbygging som setter Europas siste villmark i fare.

Stor miljørisiko
Barentshavet er nemlig ikke bare en villmark, det er også et av verdens viktigste fiskeområder. Å tillate boring midt i matfatet, er nærmest gambling. Når en i tillegg tar med at oljen brytes sent ned i de kalde, artiske farvann og at Direktoratet for Naturforvalgning samt Statens Forurensingstilsyn har vært sterkt kritisk til prosjektet, bør det nye Stortinget sette en stopp for det hele. Men med et flertall av FrP, Høyre og Arbeiderpartiet, er det stor fare for at innslaget av petroholikere blir for stort.

Miljø bør subsidieres, ikke oljesøl
En utbygging av Snøhvit har større negative miljøkonsekvenser enn utbyggingene i Nordsjøen fordi havområdene er langt mer sårbare. Rent økonomisk burde det føre til økt og ikke redusert beskatning. Å drive subsidiering av en spesiell næring har heller aldri vært god distriktspolitikk.

En høyere avskrivningssats er derimot langt mer fornuftig for investeringer i miljø. Dette er investeringer der avkastningen for samfunnet er høyere enn den rent private avkastningen. Derfor ønsker Bellona at miljøinvesteringer blir en egen saldogruppe med en avskrivningssats på minst 50 %. Dette vil både gjøre det lettere for bedrifter å gjennomføre pålagt rensing og det vil øke insentivet til nye miljøinvesteringer. Et slikt system finnes allerede i Nederland, slikt at lange utredninger er neppe nødvendig.

Et av anleggene som ville blitt omfattet av en slik lovendring, er det planlagte tidevannskraftverket i Hammerfest. Det er en energi- og distriktsutbygging som er langt klokere å subsidiere enn en enda større kapasitet i norsk olje og gassektor.