Det var i juli 2002 at Bellona, sammen med det tyske selskapet TBW, gikk til søksmål mot EFTAs overvåkingsorgan ESA. Saksøkerne anførte at ESAs godkjennelse av avskrivningsreglene for Snøhvit-prosjektet som regionalstøtte, måtte oppheves som ugyldig. I dag ble det klart at søksmålet ikke kommer opp til realitetsbehandling.

Ikke individuelt berørt

I en 18 siders ikke direkte grensesprengende kjennelse slår de tre EFTA-dommerne fast at ingen av saksøkerne er ”individuelt berørt” av ESAs beslutning. Dermed oppfyller de ikke vilkåret i EØS-avtalen for å få realitetsbehandlet saker for domstolen.

Domstolen konstaterer innledningsvis i kjennelsen at Bellonas klage fra desember 2001 fikk ESA til å revurdere sitt syn på avskrivningsreglenes lovlighet i forhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. I sin tur førte dette til at Stortinget i juni 2002 måtte vedta nye regler om avskrivning og dermed endre de reglene man hadde vedtatt i desember året før.

Lovende innledning

Domstolen slår i kjennelsen fast at adgang til rettslig prøving av beslutninger er et essensielt element i EØS-avtalens juridiske rammeverk. Den viser videre til at det pågår en viktig diskusjon i EU-systemets rettsinstanser om fysiske og juridiske personers adgang til slik prøving, og at det er en økende erkjennelse av at dagens adgang er for snever.

Etter denne lovende innledningen går imidlertid domstolen over til å spille på mer tradisjonelle strenger. Med utgangspunkt dels i egen praksis og dels i EU-praksis vurderer den om saksøkernes forretningsmessige posisjon blir negativt berørt av ESAs beslutning.

Hva TBW angår, slås det kort fast at selskapet ikke har kunnet påvise at det står i et konkurranseforhold til mottagerne av Snøhvit-støtten, og derfor ikke har rettslig interesse. Domstolen bruker adskillig mer plass på å vurdere Bellonas stilling, men konkluderer med at stiftelsens kommersielle interesser innen energisektoren enten er for framtidige eller for indirekte til at man kan anses som individuelt berørt.

Ingen bransjeorganisasjon

Slik domstolen ser det er det heller ikke påvist at stiftelsen har investert i prosjekter som står i direkte fare for å lide tap på grunn av statsstøtten til Snøhvit. Bellona er heller ingen bransjeorganisasjon eller forening som kunne ha hatt rettslig interesse gjennom å representere andre aktører hvis interesser blir negativt berørt av Snøhvit-støtten.

Domstolen anser likevel Bellonas rolle i den administrative prosessen i forkant av ESAs godkjennelse av statsstøtten som så viktig at dette ville gitt stiftelsen rettslig interesse dersom den hadde hatt medlemmer som var individuelt berørt av beslutningen.

Siden Bellona ikke har det, faller likevel domstolen tilbake på hovedregelen om at aktiv deltakelse i prosessen ikke alene kan erstatte kravet om at man må stå i et konkurranseforhold med mottakeren av statsstøtte for å få prøvd lovligheten av støtten for retten.

Domstolen bemerker for øvrig at heller ikke Bellona rolle som deltaker innen nasjonalt og internasjonalt miljøvern kan gi stiftelsen grunnlag for rettslig interesse.

Lærerik prosess

Selv om avgjørelsen ikke gir grunnlag for å hente champagnen ut av kjøleren er det likevel ingen nederlagsstemning i Bellona. — Det har vært en lærerik prosess for oss, som vi uansett vil ha mye nytte av, sier Frederic Hauge.

— Vi hadde selvsagt håpet på et annet utfall, men konstaterer at domstolen ikke våget å fjerne seg fra en praksis som har vært under sterk kritikk og som før eller senere vil bli endret, tilføyer juridisk rådgiver Christine Karlsen, som i sin tid var den som sparket ballen i gang ved å føre Bellonas klage til ESA i pennen.

Dommen er for øvrig lagt ut på EFTA-domstolens hjemmesider i dag (sak E-2/02), men linken er i skrivende stund ikke operativ. Kjenner vi domstolens administrasjon rett vil imidlertid dette forholdet bli brakt i orden i løpet av kort tid.