Nyheter

”Ingen utslipp til sjø” en bløff?

Utsnitt fra Olje-og energiministerens presentasjon mandag 15. desember. Bellona tviler sterkt på at forutsetningen om null utslipp holder. Vet ikke Steensnæs at prøveboringer medfører store kjemikalieutslipp?

Publiseringsdato: 16. desember, 2003

Skrevet av: Christine Molland Karlsen

Einar Steensnæs slo mandag fast at prøveboringene i Barentshavet skal skje uten utslipp til sjø. Dette til tross for at Agip ved sine tidligere prøveboringer i dette området har hatt store kjemikalieutslipp, og blitt politianmeldt for ulovlige utslipp av boreslam. Ingenting tyder på at dette blir annerledes nå. Spørsmålet er om Steensnæs bevisst fører folket bak lyset, eller om han ikke vet bedre.

Da Norsk Agip i 2001 søkte om å få bore sin forrige letebrønn (7122/7-2) på Goliat ba de om et totalt utslipp av kjemikalier på over 60 tonn (sementkjemikalier, BOP-væske, gjengefett og vaskemidler) i tillegg til et utslipp av 470 tonn borevæsker og 840 tonn kaks. Både kaksen og borevæskene er med på å nedslamme havbunnen, noe som kan ha alvorlige følger for bunndyr og koraller. Etter hva Bellona kjenner til vil kjemikalieutslippene ved en ny prøveboring på Goliat være i samme størrelsesorden som for brønn 7122/7-2.

Lyver Steensnæs?
Oljeminister Einar Steensnæs sa i går at de fire prøveboringene som nå skal tillates boret skal skje uten utslipp til sjø. På spørsmål fra pressen, presiserte Statsråden at ”ingen utslipp til sjø, betyr ingen utslipp til sjø”. Det fremkom imidlertid ikke hvilke følger dette skal få for boringene om ”ingen utslipp” er teknologisk umulig. I utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet er det satt krav om null utslipp til sjø av borevæske og kaks ved leteboringer. Slike krav er imidlertid ikke satt når det gjelder utslipp av kjemikalier. Etter hva Bellona kjenner til er det ikke mulig å utføre de planlagte leteboringene uten utslipp av kjemikalier. Ingrid Bjortveit i Statens Forurensningstilsyn bekrefter overfor NRK Finnmark at oljeselskapene kan få utslippstillatelser. Det store spørsmålet er om Steensnæs ikke kjenner til at boringer av denne typen medfører store kjemikalieutslipp eller om dette er et bevisst forsøk på å dysse ned de negative effektene.

Total forvirring
Det har lenge hersket stor forvirringen omkring begrepet null utslipp til sjø som altså er langt fra null utslipp. Nullutslippsbegrepet har blitt utnyttet grovt av oljeselskapene i debatten om olje i nord. Et eksempel på forvirringen er forskningsdirektøren på Havforskningsinstituttet som uttaler at de ikke kan tillate petroleumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og deler av Troms. Videre hevder han at oljevirksomhet kan drives i Barentshavet under forutsetning av at det er null utslipp av kjemikalier, produsert vann eller annen giftig forurensning som kan sette våre store fiskebestander i fare. Det som hadde vært interessant å vite er hva Havforskningsinstituttet mener om aktivitet i Barentshavet når det faktisk skal være tillatt med utslipp av kjemikalier og annen giftig forurensning som ikke er omfattet av hva selskapene og oljedepartementet kaller null utslipp. Dette er en problemstilling som Steensnæs også må ta stilling til før de fire prøveboringene får sine endelige tillatelser.

95ec118cb0f033195b73e706c2f33322.jpeg

Tillater prøveboringer i særlig verdifullt område
Oljeminister Steensnæs sier han ikke tillater petroleumsvirksomhet i de områdene som av Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet karakteriseres som særlig verdifulle. Disse områdene er i Barentshavet de kystnære områdene, iskanten, Bjørnøya, polarfronten og Tromsøflaket. Realiteten er imidlertid at det er nettopp på Tromsøflaket Regjeringen har lagt opp til at ny petroleumsutvinning skal skje. Gassfeltet Snøhvit ligger delvis innenfor på nordsiden i dette området og oljefunnet Goliat ligger like i utkanten i nordlig retning. Her skal altså 2 av de 4 prøveboringene finne sted.

Om Tromsøflaket sier forskerne :

Om sommeren en Tromsøflaket et oppsamlingsområde for larver og yngel av viktige kommersielle fiskearter (torsk, hyse, sei og lodde) som gyter langs kysten om våren og vinteren. På Tromsøflaket finner man viktige svampforekomster, i tillegg til at det sannsynligvis er store korallforekomster. Dette er tilholdssted for flere fiskeslag, og området har stor biodiversitet. Området er sannsynligvis viktig for hekkende og overvintrende sjøfugl. (…)På Tromsøflaket dannes det en stor retensjonsvirvel, og denne fører til at larver og egg som driver nordover langs kysten samles her i perioder. Torskeyngel driver forbi her etter å ha blitt gytt ved Lofoten, og samles i dette området i juli måned. Tromsøflaket er derfor et svært viktig larve/yngelområde for torsk. Nordenden er dessuten et viktig svampområde, som unnvikes av trålere. (…)Nordenden av Tromsøflaket er også viktig gyteområde for flekksteinbit.

Alt dette er altså faglige vurderinger som den sittende Regjering setter til side for å blidgjøre oljebransjen.