Situasjonen på Snorre A er nå er det som Statoil beskriver som ”betydelig bedret” og gasslekkasjen er trolig stoppet. I følge kilder i Statoil som Bellona Web har vært i kontakt med har man ikke oversikt over hvor store mengder gass som har lekket ut.

Pumpet boreslam
Det har i hele natt vært pumpet boreslam ned i den lekke brønnen, for at dette skal presse gassen tilbake og stoppe lekkasjen. Slampumpingen vil fortsette for å få til en permanent sikring av brønnen og det blir lastet oljebasert oljeslam ombord på Snorre A fra båten MS Stril Pioner.

I følge en melding fra Statoil kommer det ikke lenger gass opp til overflaten, og som et resultat av dette har Statoil besluttet å senke den høye beredskapen et hakk. Dette innebærer bl.a. at Sea King-helikopteret fra Hovedredningssentralen, som har vært i beredskap på boreriggen Sea Don, blir permittert og sendes til land igjen.

Gasslekkasje i injeksjonsbrønn
Det var i 19-tiden søndag kveld at det ble oppdaget gasslekkasje fra brønn P-31 på Snorre A plattformen. I følge Statoil oppsto lekkasjen under forberedelsene til boring av et sidesteg fra P-31, som er en injeksjonsbrønn. Brønnen var på forhånd stabilisert med tungt boreslam, men da et produksjonsrør ble trukket ut kom det likevel gass inn i boreslammet. Nøyaktig hvordan gassen kom seg inn i boreslammet er etter det Bellona Web erfarer uklart.

Utblåsningsfare
Når det oppstår ustabilitet i en oljebrønn som følge av at den tar inn gass, olje eller vann blir dette omtalt som et brønnspark. Dersom barrierene svikter kan slike brønnspark føre til en utblåsning (blowout).

På grunn av faren for blowout valgte man søndag kveld klokka 21 å begynne evakueringen av 181 personer til nærliggende oljeplattformer. Det ble imidlertid igjen 36 arbeidere på plattformen og det er disse som i hele natt har jobbet med å stanse lekkasjen.

Kystverket varslet av NTB
Fra situasjonen oppsto rundt klokken 19 i går kveld gikk det 23 minutter til Petroleumstilsynet ble varslet. Først klokken 21.30 fikk Kystverkets beredskapsavdeling beskjed, og da av NTB.

Det er Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) som står for den praktiske mobiliseringen av utstyr/fartøy i slike situasjoner. Petroleumstilsynet fører tilsyn med om planene som iverksettes er i henhold til rutinene/planverket. Kystverkets rolle i denne situasjonen er å overvåke situasjonen i forhold til risiko for akutt forurensing og ha tilsyn med Statoils planer i forhold til miljørisiko for akutt forurensning. Dette kan dreie seg om krav til operatørens aksjon som er hjemlet i forurensningsloven. Oversendelse av forpliktende dokumenter i form av f.eks. operatørens miljørisikoanalyser, beredskapsanalyser, beredskapsplan og en aksjonsplan.

Dersom tilsynet avdekker at de iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige i forhold til den oppståtte eller potensielle forurensningssituasjonen, kan Kystdirektoratet sende krav til operatør om ytterligere aksjonstiltak.

Kystverket skal også yte bistand med statlige oljevernressurser dersom Statoil ber om det.

Kystdirektoratet skal holde tett kommunikasjon med Petroleumstilsynet som er ansvarlig tilsynsmyndighet for sikkerheten i forbindelse med petroleumsvirksomhet, SFT som er den myndighet som stiller kravene til beredskap mot akutt forurensning og Statoil som ansvarlig operatør.

Ved en slik situasjon er det altså Statoil som operatør som er ansvarlig for at nødvendige tiltak blir iverksatt. På telefon med Bellona Web kl. 12.50 kunne Statoil ikke frigjøre informasjon om loggføring av hvilke beredskapsinnsatser som iverksatt, eller når de var operasjonelle.