Statens forurensingstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: Deres ref: MYN LET00064/NCO

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av brønn 7131/4-1 Guoveca i Barentshavet

Viser til SFTs vedtak datert 21.12.04, og hvor vedtaket ble publisert på nettsiden til SFT 23.12.04. Klagefristen er satt til tre uker, det vil si 13.01.04. Natur og Ungdom og Bellona påklager med dette vedtaket gjort av SFT.

Vi synes det er beklagelig at høringsfristen kun er satt til tre uker. Vedtaket om utslippstillatelse ble publisert på SFT sin nettside 23.12.04. med bakgrunn i at det er juleferie i denne perioden burde klagefristen vært lenger.

Vi har tidligere påklaget de to andre boringene som har vært planlagt. Til tross for det arbeidet vi har lagt ned i klagene kan vi ikke se at departementet har foretatt en realitetsvurdering av klagene. Det er avgjørende i et demokrati at organisasjoner skal ha mulighet til å bli hørt. Når departementet behandler klagen på ca tre uker viser det at departementet har ferdigstilt konklusjonen før de har behandlet klagen som har kommet inn. Vi sendte også et kommentar brev til SFTs oversendelsesbrev av klage på Hydros boring. Dette brevet hadde tydeligvis departementet tid til å behandle. Det er mange av de samme momentene som er gjeldene i denne klagen som i de vi har belyst i tidligere høringer og klager. Dette brevet inneholder opplysninger som ikke tidligere er omtalt. For nærmere begrunnelse for påklaging av vedtaket viser vi til:

Høringsuttalelse til Hydros boring av brønn 7220/6-1 17.08.04, høringsuttalelse til boring av brønn 7227/11-1S 24.09.04, Klage på samsvarsuttalelse 06.10.04, klage på vedtak om ikke rettslig klageinteresse på klage på samsvarsuttalelse 20.10.04, kommentar til Ptils oversendelses brev 25.10.04, , begjæring om innsyn i informasjon om kjemikalier til boring av brønn 7227/11-1S 08.11.04, klage på Hydros boring 7220/6-1 17.11.04, klage på samtykke til Hydros boring 19.11.04, Ytterligere kommentarer til klage på samtykke 23.11.04, høring på utslippssøknad for Statoils boring på 7131/4-1 29.11.04, anmodning om forlenget klagefrist på utslippstillatels for brønn 7227/11-1S, anmodning om forlenget klagefrist og begjæring om innsyn i dokumenter i forbindelse med samtykke til boring av brønn 7227/11-1S og klage på samtykke og utslippssøknad for brønn 7227/11-1S 06.12.04.

Oppsettende virkning
Vi ber om at vedtaket gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, hvoretter underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ kan beslutte at «vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.»

NU og Bellona vil vise til at saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder spørsmålet om den framtidige oljevirksomheten i Barentshavet, og organisasjonenes rett til å få en reell klagebehandling av de innvendingene en har mot denne konkrete boringene.

Konsekvensutredning
Natur og Ungdom og Bellona ba i sin høring SFT om å besvare følgende spørsmål. Det har vi ikke fått besvart og problemstillingen er heller vurdert i begrunnelsen for vedtaket. I høringsuttalelsen ba vi om at leteboring måtte konsekvensutredes om ba SFT svare på følgende spørsmål:

1. Anser SFT at det skal utarbeides konsekvensutredning for leteboringer, eller for leteboringer i sårbare havområder som Barentshavet?
2. Hva er bakgrunnen for SFTs syn på dette?
3. Mener SFT at Statoil sin søknad er å regne som en konsekvensutredning?
   Tilfredsstiller denne i så fall lovens krav til konsekvensutredninger?

Vi ber om at Miljøverndepartementet (MD) vurderer dette, og ber om en tilbakemelding. For nærmere begrunnelse for hvorfor vi mener at leteboringen må konsekvensutredes se vår høringsuttalelse som ligger vedlagt.

Forholdet til EU s direktiv 2001/42/EC om miljøkonsekvensutredninger
Om leteboring i Barentshavet skal konsekvensutredes må også vurderes utfra de forpliktelsene man har gjennom EU-direktiv 2001/42/EC om miljøkonsekvensutredninger av nærmere angitte planer og programmer. SFT har ikke tatt opp forholdet til direktivet i sitt vedtak.

Forholdet til EU-dirketiv 2001/42/EC ble vurdert at departementet i forbindelse med avgjørelse på klagen på utslippstillatelse til boring av Hydros brønn 7220/6-1. I vedtaket fra MD står det:

Vi viser videre til at Plan- og programdirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i plan- og bygningsloven, og at denne loven etter §1 gjelder ut til grunnlinjen. Derfor vil sæskilte utredninger i denne saken ikke omfattes av dette regelverket slik SFT viser til i sin oversendelse.

Det er naturligvis korrekt at de reglene som ble implementert i plan- og bygningsloven ikke vil komme til direkte anvendelse i denne saken (og ikke bare fordi loven kun gjelder ut til grunnlinjen, men også fordi reglene uansett ikke vil tre i kraft før 1. april 2005).

Det forhold at implementeringen av direktivet først vil tre i kraft 1. april 2004 og da kun med virkning på norsk territorium innenfor grunnlinjene, fratar imidlertid ikke direktivet dets folkerettslige virkninger. Vi viser i den forbindelse til at direktivet trådte i kraft 21. juli 2001, og at det har vært folkerettslig bindende for Norge side mars 2003 da Stortinget ga samtykke til at det skulle innlemmes i EØS-avtalen, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003). Dette forholdet er imidlertid ikke omtalt av MD, noe vi finner en smule underlig tatt i betraktning at argumentasjonen i vår klage utelukkende er knyttet til de folkerettslige virkningene av direktivet, og herunder direktivets gjennomslagskraft i intern rett.

Vi vil videre minne om at det om direktivets rekkevidde er uttalt følgende i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2, side 2:

«Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.»

Videre heter det i proposisjonens punkt 4.4.2, side 5:

«Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.»

Det framtrer på denne bakgrunn som relativt klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at den implementeringen som det er lagt opp til gjennom endringene i plan- og bygningsloven derfor ikke vil være tilstrekkelig.

I MDs vedtak i forbindelse med utslippstillatelse ved boring av brønn 7220/6-1 skriver departementet videre at leteboringene i omfattes av plan- og programdirektivet 85/337/EØF, omfattes således heller ikke av direktivet om miljøkonsekvensutredninger 2001/42/EF. Vi er forundret over at departementet skriver dette uten noen nærmerer begrunnelse.

Plan- og programdirketivet omfatter virksomheter som er listet opp i bilag I og II. I bilag II under punkt 2e står det: Overfladeanlæg til udvinding af stenkul, råolie, naturgas og malm samt bituminøs skifer. Leteboring i Barentshavet er en prosess for utvinning av olje. Det må også bemerkes at det selskapene i forbindelse med tildeling av lisenser blir gitt en utvinningstillatelse jfr. petroleumsloven §3-3. Det vil således være naturlig at leteboring omfattes av plan- og program direktivet. Det vil igjen bety at de også omfattes av direktivet om miljøkonsekvensutredninger.

Natur og Ungdom og Bellona krever at leteboringen må tilfredsstille kravene i EUs direktiv om miljøkonsekvensutredninger, og at departementet vurderer forholdet til dette direktivet ytterligere. For nærmere begrunnelse for at Statoils leteboring omfattes av direktiv om miljøkonsekvenutredninger 2001/42/EF vil vi vise vår høringsuttalelse datert 29. november 2004.

Angående utredningsinstruksen
Vi påpekte i vår høringsuttalelse at utredningsinstruksen skal gjelde i denne type saker. Som tilsvar på dette viser SFT til MDs avgjørelse i forbindelse med Hydros boring, hvor departementet ikke gir oss medhold i dette.

Departementet skriver at utredningsinstruksen ikke kommer til anvendelse da instruksen er en del av regjeringens interne, generelle bestemmelser og har derfor ingen rettslig innvirkning overfor private. I instruksens punkt 1.2 står det at instruksen gjelder for utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer. Som departementet selv påpeker er Hydro forpliktet gjennom forskrift til å fremlegge en utredning av miljøkonsekvenser av tiltaket. Det fremstår derfor som en noe anstrengt tolkning når det hevdes at utredningen ikke gjøres på oppdrag av et statlig forvaltningsorgan.

Vi vil i denne sammenhengen også påpeke at det ikke er Natur og Ungdom og Bellona som har tolket utredningsinstruksen dithen at den også skal omfattes miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, men at det er ansvarlig departementet for instruksen, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jfr. brev datert 20. februar 2002. Der står det reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn» i forhold til operatørens miljørisiko og beredskapsanalyse.

MD kan selvsagt være uenig i den tolkningen som er lagt til grunn hos arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), men siden det jfr. instruksens pkt. 1.4 er arbeids- og administrasjonsdepartementet ( når Moderniseringsdepartementet) som er ansvarlig for å tolke instruksen må MD forholde seg til tolkningen fra AAD.

Vi vil videre bemerke synspunktet om at utredningsinstruksens krav ville komme i motstrid med saksbehandlingsregler fastsatt i lov eller forskrift, «i dette tilfellet forurensningsforskriftens saksbehandlingsregler» ikke er godt fundert.

Hadde forurensningsforskriften operert med en maksimal høringsfrist på fire uker, ville det ha vært et poeng, ved at det da ville være direkte motstrid mellom forskriften og instruksen. Forskriftens § 36-6 slår imidlertid fast at høringsfristen som hovedregel «ikke skal være kortere enn 4 uker» (vår understrekning). Det gir følgelig dårlig mening å hevde at instruksens krav om tre måneders høringsfrist vil komme i motstrid med forskriftens § 36-6, ettersom det her ikke settes noe forbud mot at det gis en lengre høringsfrist enn 4 uker.

Å snakke om at forskriftens «krav» vil gå foran en intern instruks er følgelig lite treffende. Om man i et konkret tilfelle setter høringsfristen til tre måneder, vil ikke det stå mer i motstrid med forskriftens krav, enn at SFT i forbindelse med leteboringen til Hydro på brønn 7220/6-1 utvidet høringsfristen fra 4 til 8 uker. Siden forskriften gir en minimumsgrense og ikke en maksimumsgrense, vil det være fullt samsvar mellom regelverkene. Skal man først begi seg inn på en rettskildemessig diskurs i denne sammenhengen, ville det for øvrig være mest treffende å si at forskriften tolket i lys av instruksen tilsier at den normale høringsfristen i disse tilfellene skal være tre måneder.

Når det ellers gjelder hvilke konsekvenser det vil ha å legge utredningsinstruksens høringsfrist til grunn, kan vi ikke se at det ville ha andre konsekvenser enn at høringsfristen i en del sammenhenger vil kunne bli utvidet til tre måneder. Vi kan ikke helt se hva som skulle være uheldig med dette, ettersom det vil bidra til at sakene kan bli bedre belyst før vedtakene treffes, og kan da bare konstatere at SFTs synes å anse det som uheldig at det i oljeboringssaker gis en lengre høringsfrist enn fire uker. Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at SFT er av den oppfatning at det er viktig at slike saker kan behandles hurtig, slik at man i størst mulig grad kan ta hensyn til operatørens interesser.

Miljøkonsekvenser ved Statoils boring 
SFT skriver i sitt vedtak at de følger de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette er i motstrid med de utslippene SFT har gitt tillatelse til i samme vedtak. Statoil har fått tillatelse til å slippe ut nesten dobbelt så mye masse fra topphullet enn det som er forutsatt i ULBen, og som er grunnlaget for St.meld 38 (2003-2004).

Natur og Ungdom og Bellona krever at:

• Det må ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet
• En eventuell leteboringen må konsekvensutredes før MD kan vurdere å gi tillatelse
• Før det kan foretas en vurdering av utslippssøknaden til Statoil må den sendes ut på ny høring der utregningene blir gjort rede for og kilder er oppgitt
• Null utslipp må bety ingen utslipp. Det kan ikke gis tillatelse til de kjemikalieutslippene Statoil har søkt om
• Det må gjennomføres nye kjemikalietester som er utført på forhold som er relevant for Barentshavet.
• Oljevernberedskapen er pr idag ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring.

For nærmere begrunnelse for dette vil vi vise til høringsuttalelsen og tidligere dokumenter som vist til i begynnelsen av brevet., og ber departementet gjennomgå våre momenter.

Med vennlig hilsen,