De miljøfaglige instansene som har deltatt i vurderinger av miljøbelastninger fra oljevirksomhet har blitt bedt om å vurdere konsekvenser for miljøet ved nullutslipp til sjø. På tross av dette, skal ikke dette kravet gjelde i praksis. Kristelig Folkeparti og Venstre fikk ikke flertall for sitt forslag om å be ”Regjeringen innføre nullutslippsregimet for havområdet utenfor Lofoten og Barentshavet for landanlegg tilknyttet petroleumsvirksomheten”.

– Hele prosessen fram mot forvaltningsplanen fremstår som irrelevant, dersom politikken baseres på nye miljøfaglige premisser. Det er direkte skandaløst at SV og Senterpartiet går med på dette. Senterpartiet har eksplisitt uttrykt i sitt stortingsprogram at petroleumsvirksomhet i Barentshavet skal baseres på absolutte nullutslipp, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

Fagmiljøer ført bak lyset
– Regjeringspartiene har gjemt seg bak nullutslippskravet, og avvist alle protester fra miljøvernorganisasjonene under henvisning av at produksjonen skal skje med nullutslipp, og dermed ikke utgjør noen fare for miljø, sier Bellonas marinbiolog, Maria Fossheim. Hun mener de biologiske fagmiljøene ble ført bak lyset av myndighetene.

– Havforskningsinstituttet, som er det eneste av de miljøfaglige etatene som i det hele tatt har åpnet for petroleumsvirksomhet kystnært Finnmark, slo senest på sitt foredrag ”Goliat Ok?” (Ole Arve Misund, Bergen, 30.03.06) fast at deres tilrådning var basert på nullutslipp til sjø, også i fra landanlegg, sier Fossheim. Fossheim, som er Bellonas fagekspert på marine miljøspørsmål, slår fast at det selvfølgelig ikke spiller noen rolle for miljøet om utslippet kommer fra en plattform, eller gjennom et avløpsrør fra land.

En rekke tilhengere av petroleumsvirksomhet i nord har fremsatt nettopp landanlegg som mer aktuelle i nordområdene på grunn av redusert risiko i forhold til miljøet, på grunn av vær- og isforhold, og på grunn av større grad av lokal sysselsetting. Undervannsinstallasjoner som driftes fra land er det hotteste i norsk petroleumsteknologi, men skal altså ikke stilles overfor samme miljøkrav som plattformer.

– Når Stortinget i dag vedtar denne uthulingen av nullutslippregimet vil landanlegg trolig utgjøre en større trussel for miljøet på grunn av utslipp enn det fordelen av å ha tørt land under konstruksjonene noen gang kan oppveie, sier Fossheim.

Bellona fortsetter kampen
Bellona er også skuffet over at forvaltningsplanen er så kortsiktig og ikke vedtar noen petroleumsfrie områder. Lofoten er et område som særlig utmerker seg og som Bellona mener burde ha fått varig status som petroleumsfritt område.

– Kampen for varig vern fortsetter. Regjeringen lovte en langsiktig forvaltningsplan for Barentshavet, men har isteden lagt fram en kortsiktig plan som betyr miljøkamp om hver eneste oljeblokk og borerigg i Barentshavet i årene fremover. Bellona er klar til å ta opp kampen mot Goliatfeltet og andre oljeprosjekt i Barentshavet, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

I 2001 aksjonerte Bellona mot oljeboring i Lofoten (Nordland VI). Bellona klarte å stoppe planen om oljeboring i dette viktige gyteområdet for torsk. Siden den gang har det ikke vært boret en eneste brønn i området.

– Nå er det fem år siden aksjonene i Lofoten hvor vi vant mot oljeindustrien. Beslutningen om å ikke bore etter olje i Lofoten og Vesterålen gir oss inspirasjon til videre omkamper for miljøet i Barentshavet. Kampen om å få opprettet varige petroleumsfrie områder fortsetter, sier Frederic Hauge.

For mer informasjon ta kontakt med:

Maria Fossheim 48 06 45 48

Marius Holm 95 72 16 32