– Dette er på tide! Det er godt de hører på oss. Myndighetene skjønte vel at tungolje ikke er spesielt sunt da det fløt tung bunkersolje innover kysten etter Fedje-forliset, sier Bellonas leder Frederic Hauge.

– Til nå har norske myndigheter vært ganske stille i denne saken, så det er bra at de nå bruker de internasjonale organisasjonene og drar dette framover, legger han til.

Over til lettere olje

Nærings- og handelsdepartementet har sammen med Miljøverndepartementet gjort det klart for IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, at Norge støtter forslaget om at alle skip skal gå over fra tungolje til lette destillatoljer.

Det var opprinnelig den internasjonale organisasjonen for tankeiere, Intertanko, som foreslo et internasjonalt forbud mot tung bunkersolje fra 2011 i IMO.

Store kutt i utslippene

Den seige bunkersoljen har større miljøkonsekvenser ved utslipp enn noen annen olje. Den er tyktflytende og løser seg ikke opp i vann. Derfor griser den til strender og sjøfugl i mye større grad enn vanlig olje. I tillegg gir tung bunkers økte utslipp til luft.

Ifølge en pressemelding fra Regjeringen vil en overgang til destillatoljer redusere utslippene av svovel med opptil 80 prosent i den globale skipsfarten. Dette innebærer betydelige kutt i partikkelutslippene. Utslipp av nitrogenoksider (NOx) kan reduseres med 10 til 15 prosent. Også utslippene av CO2 vil kunne reduseres noe.

Egentlig avfall

At Norge nå støtter kravet om at tungolje må forbys vil bety mye når forslaget skal behandles i IMO. Et eventuelt forbud skal etter det Bellona kjenner til diskuteres på IMO-møter i april.

Internasjonal oljeindustri driver lobbyvirksomhet mot forslaget om bunkersforbud. Årsaken er trolig oljeindustriens behov for å bli kvitt lavkvalitets tungolje. Denne oljen brukes i dag som drivstoff, slik at skipene i praksis fungerer som avfallsforbrennere for oljeselskapene.