Oljeindustrien med syltynt faktagrunnlag

I dag publiserer oljeindustrien ”Olje– og gassvirksomhet i nord”, basert på et svakt beregningsgrunnlag. Her konkluderer de med at oljeboring utenfor Lofoten vil gi opp mot 2000 arbeidsplasser, og at den ikke utgjør en trussel mot miljøet.

– Oljeindustrien har fått et bestillingsverk med seg inn i debatten som er tuftet mer gjetning enn fakta. Det forurenser den viktige oljedebatten vi har foran oss, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

Oljeindustrien opererer med ekstremt usikre anslag om ringvirkningene rapporten vil få for sysselsetting og bosetting, den strider mot statens egne fagetater og tunge forskningsmiljø når det gjelder både miljø og oljevern, i tillegg til at regnestykkene deres har et syltynt tallgrunnlag, med fravær av beregning for CO2-pris.

Skjulte forutsetninger

Hauge reagerer også på at Oljeindustrien opererer med skjulte forutsetninger, og at de forutsetningene de bruker er tuftet på et ti år gammelt samfunn.

Konsulentselskapet Econ har på oppdrag fra oljeindustrien gjort en analyse av ringvirkninger av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Det samme selskapet publiserte i 2006 scenariet ”Ringer i vannet 2025”, der de spådde at Norgeskartet ville bli snudd opp ned, som følge av gassproduksjon på Snøhvit. Nå bommer de igjen.

Ringvirkninger

Oljeindustriens scenarie viser til at store investeringer kan gjøres som følge av ilandføringsanlegg i Lofoten og Vesterålen, og gis Lofoten og Vesterålen forhåpninger om opp til 2000 arbeidsplasser. Bellona mener disse beregningene tuftet på synsing framfor fakta.

Syltynt tallgrunnlag

Oljeindustriens antatte ringvirkninger baserer seg i stor grad på at olje og gass som finnes skal ilandføres. Dette er dyrt og teknologisk vanskelig. Oljeindustrien mener likevel at ilandføring av olje er realistisk og kan tas inn i deres scenario. Det er imidlertid umulig å se hvilke økonomiske beregninger som ligger til grunn for de investeringsanslagene som presenteres. Oljeindustrien klarer heller ikke å vise tall for hvor mye billigere en offshoreutbygging kan bli enn en ilandføring. Etter det Bellona kan se har de ikke tatt med økte kostnader for CO2-utslipp i framtida, og  kostnadene ved en et gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke med i beregningsgrunnlaget.

Oljeindustrien anslår en økning i antall sysselsatte i Vesterålen med 1,5 til 3 prosent. Økningen i Lofoten anslås til å være mellom 1,5 til 8 prosent. I bestillingsverket fra oljeindustrien tas det imidlertid forbehold om i en fotnote om at de arbeidsplassene som oljeindustrien lover, flyttes over fra andre næringer, og ikke erstattes av nye arbeidsplasser. Oljeindustrien vil imidlertid ikke ut med hvor store mengder av de lovde arbeidsplassene dette er snakk om.

Usikre overføringsverdier

For å lage modeller for hvor store ringvirkninger oljeboring kan skape utenfor Lofoten og Vesterålen benytter oljeindustrien modeller basert på erfaringer fra blant annet Kristiansund og Aure, hvor man har bygd opp kompetansemiljøer og hatt større anleggsvirksomhet fra 1980-tallet og fram til i dag. I tillegg vises det til Hammerfest, hvor Snøhvitutbyggingen var ute av oppstartsfasen i fjor. Bellona er meget kritiske til bruk av slike modeller, da overføringsverdien fra andre prosjekter er meget usikre.

I en rapport som FAFO lagde på bestilling fra oljeindustrien i 2007 konkluderes det med at regioner hvor oljeindustrien ikke er etablert i dag sannsynligvis ikke vil få store ringvirkninger som følge av aktiviteten, fordi at de ikke kan ta opp konkurransen med de etablerte oljemiljøene i sør. I konklusjonen skriver FAFO at: ”Dette er det som mest sannsynligvis vil skje. Skal man få et annet utfall, kreves politiske tiltak som ikke bare er fantasifulle og kraftfulle – slik de var det i norsk oljehistories første fase – men også tiltak som går mye mot den logikk som lenge har vært under utvikling internasjonal petroleumsøkonomi.”

Usikre oljeanslag

Oljeindustrien tar utgangspunkt i at det ligger 3,4 milliarder fat oljeekvivalenter utenfor Lofoten og Vesterålen. Anslaget er ifølge bestillingsverket fra oljeindustrien basert på blant annet intervjuer med ansatte i oljeindustrien. Dette er over dobbelt så mye som hva Oljedirektoratet tidligere har anslått ligger her av olje og gass.

– Hvis oljeindustrien var opptatt av å lage en etterrettelig rapport, så ville de ventet til seismikkskytingen utenfor Lofoten var ferdig i 2010. Oljeindustrien har i stedet servert et bestillingsverk, basert på ren gjetning av hvor mye olje som befinner seg her, sier Elisabeth Sæther, fagrådgiver i Bellona.

Oljevern

Oljeindustrien hevder at de har oljevernberedskap som fungerer i 6 meters bølgehøyde. En Sintef-rapport fra 2008 sier at effektiviteten for oljelensene er avtagende ved 2,5 meter, og setter en grense for at den ikke vil være effektiv ved 4 meter. I tillegg vil effektiviteten for oljevernutstyret ifølge oljevernorganisasjonen NOFO reduseres med 65 prosent i tussmørket. Sintef mener at dette anslaget er noe optimistisk for større oljesøl.

– Et av de største forskningsmiljøene innenfor petroleumsteknologi, Sintef er altså uenig med oljeindustriens påstander, og det vil være ufornuftig og la være å lytte til dem, påpeker Sæther.

Fiskeri og natur

Oljeindustriens publikasjon ”Olje –og gassvirksomhet i nord” hevder at oljeboring ikke er farlig for fiskeri og natur i nord.

– Dette er nærmest komisk. Samtlige av statens miljøetater advarer mot oljeboring i disse havområdene. Oljetilhengerne stiller seg helt på siden av debatten som pågår i fagmiljøene, sier Sæther.

Oljeindustriens hevder i tillegg at virkningene for fiskeri som følge av et oljesøl realistisk sett vil være små.

– Dette er imot alle statlige etaters tilrådning, påpeker Sæther.

I tillegg hevder oljeindustrien at naturen i nord ikke er spesielt sårbar, her møter de også motbør fra forskningsmiljøene.

Ifølge Havforskningsinstituttet er naturen i nord er ekstra sårbar, og fiskelarvene utenfor Lofoten er særlig sårbare for oljeforurensning fordi de driver så konsentrert over den veldig smale kontinentalsokkelen utenfor Lofoten.

For presse: Kontaktpersoner i denne saken
Elisabeth Sæther, fagrådgiver i Bellona: 97 52 79 54
Tone Foss Aspevoll, informasjonsrådgiver i Bellona: 91 72 02 67, tone@bellona.no 

Tone Foss Aspevoll

tone@bellona.no