8. oktober 1997

Anmeldelse av NSB-Gardemobanen AS v/styreformann Osmund Ueland, for brudd på forurensningsloven

Miljøstiftelsen Bellona anmelder herved NSB-Gardemobanen AS v/styreformann Osmund Ueland for brudd på forurensningsloven § 78, 1. ledd, nærmere bestemt ved at etaten har unnlatt å overholde den allmenne plikten til å unngå forurensning som er statuert i lovens § 7. Bellona krever selskapets ansvarlige tiltalt og straffet med ubetinget fengsel.

Faktiske forhold
Det ble på en pressekonferanse i dag, 8. oktober 1997, bekreftet fra NSB-Gardemobanen AS at de store mengdene med tunnelvann som er pumpet ut henholdsvis mot Alnaelva/Oslofjorden og RA2/Øyeren inneholder bekymringsverdige nivåer av kreftfremkallende acrylamider.

Ifølge en analyse foretatt av selskapet selv, inneholder tunnelvannet til sammen 182 mikrogram acrylamider pr. liter vann, fordelt på 140 mikrogram acrylamid og 42 mikrogram N-Metyl acrylamid. Ettersom det kun er denne ene analysen som foreligger, er den totale utslipps-mengden ikke kjent. Det er heller ikke kjent hvor lenge utslippet av acrylamider har foregått. Det er imidlertid grunn til å tro at utslipp i varierende omfang har foregått helt siden byggingen av Gardemobanen startet i 1995, slik at det til sammen dreier seg om et meget omfattende utslipp, som utgjør en betydelig overskridelse av hva som er forsvarlig.

Selskapets objektive straffeansvar
NSB-Gardemobanen har utslippstillatelse for tunnelvannet, men har ikke søkt spesifikt om utslipstillatelse for acrylamidene. Stoffene er imidlertid kreftfremkallende og har delvis gått videre til Øyeren som er drikkevannskilde for om lag 100.000 mennesker på Romerike. De omfattes følgelig av definisjonen i forurensningsloven § 6 nr. 1, og faller dermed også inn under den generelle plikten til å unngå forurensning i lovens § 7, 1. ledd, hvoretter "ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11". Utslippene av acrylamider omfattes verken av regelen i § 8 (unntak for "vanlig" forurensning) eller § 9 (tillatelse til forurensning etter særskilt forskrift), og det foreligger heller ikke noen utslippstillatelse etter § 11. Det foreligger dermed objektivt sett en overtredelse av den plikten som er statuert i § 7.

Det kan videre bemerkes at den som planlegger virksomhet som kan medføre større forurensningsproblemer etter forurensningsloven § 13 har en særskilt meldeplikt til overfor forurensningsmyndighetene. Dette kravet er nå i betydelig grad overlappet av reglene i plan- og bygningslovens kapittel VIIa om konsekvensutredninger, men det påligger likefullt enhver utbygger en rettsplikt til å melde fra til de rette myndigheter om hvilke konsekvenser ens planlagte tiltak vil kunne få. Ettersom det i dette tilfellet kun er gitt en generell utslippstillatelse for tunnelvannet, kan det også ha skjedd en overtredese av selskapets meldeplikt iht. forurensningslovens § 13, jf. plan- og bygningsloven kapittel VIIa.

Selskapets subjektive straffeansvar
Det følger av forurensningsloven § 78, 1. ledd at både forsettelige og uaktsomme overtredelser av forurensningsloven, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler. Det er i dette tilfellet liten tvil om at utslippene av acrylamider er forårsaket ved uaktsomhet ved NSB-Gardemobanen.

Det er vel kjent at acrylamidene er kreftfremkallende, og at disse stoffene finnes i produktet Rocha Gil som selskapet har brukt i forbindelse med tettingen av Gardemotunnelen. Rocha Gil er et to-komponent produkt som dels består av acrylamider og dels av en herder, hvilket innebærer at utslipp ikke vil skje hvis produktet brukes på korrekt måte. Brukes det derimot for lite herder, vil det ikke skje tilstrekkelig tetting, noe som vil føre til at det lekker acrylamider ut i grunnen og videre ut til lokale vannresorvarer. Ettersom det er dokumentert et omfattende utslipp av acrylamider til vann, er det grunn til å tro at NSB-Gardemobanen ikke har blandet Rocha Gil-komponentene på en forsvarlig måte. Dette kan neppe skyldes annet enn at selskapet har opptrådt i direkte strid med retningslinjene fra produktets leverandør, Rhône-Poulenc.

Det kan tilføyes at det også burde være kjent for selskapet at acrylamidler vil lekke ut til de lokale drikkevannskilder dersom Rocha Gil ikke brukes på korrekt måte. I HMS datablad fra den norske importøren av produktet, Paus & Paus, slås det blant annet fast at "produktet er løselig i vann og vil migrere til vann" og at "produktet er lite nedbrytbart". Følgelig oppfyller NSB-Gardemobanen også de subjektive vilkårene for å kunne straffes for brudd på forurensningsloven.

Konklusjon. Begjæring om påtale
Vi anmoder på bakgrunn av det overstående Romerike Politikammer om å etterforske saken og foreta de nødvendige skritt for å sikre bevis, slik at både de nærmere årsaks- og ansvarsforhold og omfanget av utslippet kan klarlegges. Allerede nå peker imidlertid omstendighetene omkring utslippet i retning av at NSB-Gardemobanen AS bør ilegges et betydelig forelegg, jf. regelen om foretaksstraff i straffeloven § 48 b. I tillegg bør selskapets ansvarlige tiltalt og straffet med ubetinget fengsel.

På bakgrunn av utslippets art og omfang, hvor tunnelvannet er delvis pumpet ut til RA2 og har gått videre til Øyeren som er drikkevannskilde for 100.000 mennesker, er vi dessuten av den oppfatning at det neppe kan være tale om ubetydelig forurensning. Utslippet har trolig pågått i lang tid uten at noen kjenner det eksagte omfanget av det, og den ene analysen som foreligger viser en konsentrasjon av alcylamider pr. liter vann på 182 mikrogram. For å illustrere hvor omfattende dette er, kan det nevnes at det i amerikanske drikkevannsnormer utstedt av USEPA/Office of water (Summary of state and federal drinking water standards and guidelines, November 1993) opereres med følgende utslippsgrenser for slike stoffer i delstatene Arizona: 0,01 mikrogram pr. liter, Maine: 0,1 mikrogram/liter, Minnesota: 0,1 mikorgram pr. liter og New Hampshire: 0,00 mikrogram/liter. I NSB-Gardemobanen er med andre ord ansvarlig for utslipp som er flere tusen ganger større enn det som er ansett som forsvarlig.

Vi begjærer derfor NSB-Gardemobanen AS straffet for overtredelse av forurensningsloven § 78, 1. ledd, jf. §§ 7, 1. ledd og 13. Vi tillater oss videre å minne om at Høyesteretts praksis saker som gjelder brudd på forurensningslovgivningen tilsier at bedrifter som står bak ulovlige utslipp kan ilegges betydelige bøter også når det kun er "voldt relativt beskjedne skader", jf. Rt. 1988 s. 1356, hvor Norsk Hydro ble idømt et forelegg på kr. 250.000. Det kan også nevnes at i Rt. 1989 s. 843 ble en bedrift i Bergen idømt en bot på kr. 500.000 til tross for at det dreide seg om fire relativt kortvarige og beskjedne utslipp der det ikke var "påvist konkrete skader ut over det som ligger i at forurensningen i fjorden øker".

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Jon Gauslaa
Leder for juridisk kontor

Bård Bergfald
Saksbehandler industri og avfall