Sluttteksten ble ikke vraket, men sendes til COP-17 Durban for videre diskusjon der.

– Dette er synd, for hadde partene blitt enige før Durban hadde det vært en etterlengtet innsprøytning av tillit mellom partene, sier Svend Søyland som leder Bellonas internasjonale klimaarbeid.

– Vi er glade for å se at Brasil, Kina, India og Sør-Afrika aksepterte utkastet til hvordan klimafondet skal organiseres og styres.

– Det overrasker ikke at Saudi Arabia – som fortsatt insisterer på å regne seg som et utviklingsland uten utslippsbegrensinger – også avviste teksten som 15 industriland og 25 utviklingsland sammen hadde utviklet, fortsetter Søyland. – Saudi Arabia har alltid vært bakstrevereske i klimaforhandligene.

Durban neste mulighet

Neste stopp blir Durban og da blir det primært et oppgjør mellom Kina og USA om hvordan man skal rapportere og verifisere utslippsreduserende tiltak. Kina har vært uvillig til å gå med på USAs krav og insistert på at Kina selv må kunne velge en rapporteringsform som ikke krenker deres suverenitet.

– Vi er optimisitisk til at kinesiske myndigheter vil etablere utslippstak for sine utslipp fremfor dagens system der de beregner utslippsintensitet i forhold til brutto nasjonalprodukt, sier Søyland.

Hvor skal pengene komme fra?

Den neste store utfordringen er å oppnå enighet om hvordan fondet skal fylles opp med penger. I en situasjon der Kina og flere asiatiske land har penger på bok, og EU og USA har dype problemer med arbeidsløshet og sviktende statsfinanser kan dette bli svært krevende.

Norge og Etiopia la i fjor frem en rapport med anbefalinger til hvordan klimafondet kunne bygges opp, men rapporten har møtt motstand. Forslag til avgift på drivstoff til skip og fly er ikke akseptert, og en nedtrapping av fossilsubsidier til forbrukere og produsenter er fortsatt langt fra å bli gjennomført.

U-land forbi I-land

Det internasjonale energibyrået la 18. oktober frem nye tall for å hjelpe delegatene I forkant av Durban møtet. Det mest oppsiktsvekkende er at utviklingslandene nå har gått forbi industrilandene i samlede klimagassutslipp fra fossil energibruk. Denne endringen skyldes delvis den økonomiske krisen i industrilandene. Samlet har utslippene fra I-landene falt med 6,5 prosent, mens den økte med 3,3 prosent i U-landene.

Ti land står i dag for 66 prosent av alle klimautslipp fra fossile kilder. Disse tallene viser at mellomlandene bør etablere utslipptak med topppunkt i utslippene om bare noe få år. Heldigvis ser vi at flere land har klart å løse opp i koplingen mellom økonomiskvekst målt (se figur 4).

 

 

Pressekontakt:

Svend Søyland, internasjonal klimarådgiver, svend@bellona.no , 474 87 930

Ruth Lothe, kommuniksjonsrådgiver, ruth@bellona.no, 905 11 493