Behovet for brønner, seismikk, injeksjonstesting og kompetent arbeidskraft vil konkurrere med – og kanskje også gå forbi – petroleumsnæringen i mange europeiske land, ifølge den nye rapporten.

Les hele rapporten her:

– Denne teknologien vil bli tvingende nødvendig dersom Polen, Tyskland og flere andre europeiske land skal kunne fortsette å produsere kullkraft, og samtidig nå EUs klimamål, sier fagrådgiver i Bellona Keith Whiriskey.

Han har studert og jobbet med CO2-fangst og lagring i en årrekke. Whiriskey mener at det nå haster med å  finne passende lagringsdeponier.

– Her har Norge store naturgitte fortrinn. Norge ligger også et hestehode foran når det gjelder å utrede dette potensialet.

Norge kan bli sentrallager

– Nordsjøen har enorm kapasitet til å lagre CO2 fra Europa, og et stort sentrallager for CO2 i Nordsjøen vil gi bedre lønnsomhet enn mange små prosjekter, sier Whiriskey.

CO2-lagring handler ikke bare om store nok deponier, men også om hvor raskt en brønn greier å injisere CO2 i deponiet. Også dette tilsier at mesteparten av lagringen vil finne sted offshore.

Inntjening for fremtidige operatører innen CO2-lagring er et viktig tema i rapporten, da en slik ny bransje vil måtte konkurrere med olje- og gassindustrien om både begrenset rigg-kapasitet og kompetent arbeidskraft.

– De første investeringene bør skje i 2019 dersom vi skal oppnå EUs 2050-mål. Vi må ha en fungerende investeringslinje for operatører innen CO2-rensing og -lagring i løpet av de kommende fem årene, sier Whiriskey.

Et solid rammeverk må på plass for å tiltrekke seg kapital og kompetanse. Studien viser at det trengs årlige investeringer på 500 millioner euro fom. 2020.

– Denne summen må også økes fortløpende dersom vi skal greie å lagre CO2-mengdene fra de fangstprosjektene som skal være i drift fra 2030 og utover, sier rapportforfatteren.