Det var den verste atomkatastrofen verden har opplevd. 56 mennesker døde momentant. Hvor mange som døde i årene etter ulykken er usikkert. Hundretusener ble evakuerte, og mange endte opp i andre land. Slik ble statistikken svært vanskelig å samle. Tallene spriker voldsomt, men en ny bok utgitt av biologen og miljø-veteranen Alexey V. Yablakov anslår tallet til i underkant av én million.

Bare tre prosent av radioaktiviteten slapp ut under ulykken. Mesteparten ligger fortsatt igjen inne i den ødelagte reaktoren. Fortsatt arbeider 5600 mennesker ved Tsjernobyl-anlegget; enten med å sikre ulykkesreaktoren eller med å stenge ned de andre reaktorene, som var i drift fram til år 2000.

De forlatte byene Tsjernobyl og Pripyat ligger i dagens Ukraina. Forrige uke markerte ukrainske myndigheter årsdagen, blant annet ved å invitere forskere, journalister og en rekke utenlandske gjester inn i Tsjernobylsonen for å studere opprydningsarbeidet.

Tiden stoppet da katastrofen rammet Tsjernobyl. Fornøyelsesparken er nedgrodd og ruster sakte opp. Photo: - Credit: Bellona

Det jobber fortsatt 5600 mennesker ved Tsjernobyl-anlegget. Myndighetenes grenseverdier for stråling er høyere for arbeiderne enn for resten av befolkningen. Noen jobber med å begrense skadene etter ulykken for 30 år siden. Andre jobber med å stenge ned de andre reaktorene, som var i drift fram til år 2000. Photo: - Credit: Bellona

Atomfysiker Nils Bøhmer. Credit: Pavel Tishakov, Nordisk Sikkerhet AS

Atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, var med på befaringene. Han har vært i Tsjernobyl en rekke ganger, og konstaterer at opprydningsarbeidet nok vil pågå i generasjoner framover.

– Ukraina vil slite med Tsjernobyl i 50-100 år til. Man vet fortsatt ikke hvordan man skal få det radioaktive avfallet ut av reaktoren, og hvor man skal finne et endelig lager, sier Bøhmer.

Den gamle reaktorbygningen slo sprekker allerede for ti år siden, og er nå i ferd med å rase ned. Den store frykten er at vegger eller tak skal falle ned og treffe de 200 tonnene med atomavfall. Da vil radioaktivitet slynges opp i luften og spres med vinden.

– Den midlertidige løsningen er derfor å bygge en diger konstruksjon, en slags tett hangar, som skal trekkes inn over reaktoren og dekke til hele anlegget. Denne er bygget for å vare i 100 år. Hva man skal gjøre etter dette, vet ingen. Dette avhenger blant annet av om ukrainske myndigheter makter å finansiere dette arbeidet, sier Bøhmer.

I mellomtiden skal man prøve å ta ut litt og litt avfall og lagre dette midlertidig. Men dette arbeidet er svært farlig og kostbart, og vil ta enormt lang tid.

Norge ble hardest rammet av alle landene utenfor Sovjet og sliter også fortsatt med ettervirkninger. Hver høst siden ulykken har Norge måttet innføre fôringstiltak eller slakteforbud for sau og rein pga høyt becquerel-nivå. Radioaktiviteten tas opp i sopp som dyrene spiser. I fjor slapp man å gjøre tiltak fordi det var lite sopp i de berørte områdene.

Bøhmer mener de reelle kostnadene ved atomkraft i altfor liten grad blir regnet inn når politikerne vedtar å bygge nye atomkraftverk.

– Å stenge ned en atomreaktor og finne trygg lagring for brukt avfall er enormt kostbart. Disse kostnadene regnes ikke inn når stater bestemmer seg for å bygge ut atomkraft. Gjorde man det, ville atomkraft være langt dyrere enn en tilsvarende utbygging av fornybar energi, sier Nils Bøhmer.

Du kan se flere av Nils Bøhmers bilder fra Tsjernobyl på Bellonas facebookside!

Denne nybygde hangaren skal trekkes over hele reaktor-bygningen og stenge radioaktiviteten inne. Bare tre prosent av radioaktiviteten slapp ut under selve ulykken. Det aller meste er fortsatt igjen inne i reaktoren. Det finnes ingen god løsning for å rydde opp i dette, og Ukraina kommer til å slite med stråling og kostbart, farlig oppryddingsarbeid i 50-100 år til. Photo: - Credit: Bellona