En trist saga: Nok et år med Norilsk Nickel

Gradislava Potapova Bellona-rådgiver Gradislava Potapova. Credit: Olesya Okuneva/ Stylin'CO

Skrevet av Bellona-rådgiver Gradislava Potapova:

Norilsk Nickel er hovedprodusent og største eksportør av nikkel i Russland. Bedriften står for ca. 97 prosent av landets nikkelproduksjon, noe som utgjør ca. en tiendedel av verdens produksjon. Konsernet har gjort sine produksjonsområder i Norilsk, Sibir og på Kolahalvøya til noen av verdens mest forurensede steder. Bellona er eneste miljøorganisasjon som overvåker konsernets miljøtiltak, moderniseringsprosess og utslipp i Murmansk fylke.

 

Utslipp økte dramatisk i 2014, grove brudd registrert i 2015

Norilsk Nickel nær norskegrensen på Kolahalvøya er en industrigigant bestående av tre anlegg: Nikkel, Zapolyarnij og Monchegorsk. Ifølge bedriften selv har utslipp av både svoveldioksid og tungmetaller økt dramatisk i 2014.

Bellona har tidligere oppsummert at nikkelutslippene er nesten tredoblet og kobberutslippene er mer enn doblet i 2014. (Les også vår kronikk fra 17. september)

Den negative trenden fortsatte i 2015, og konsernet ble beskyldt for gjentatte grove brudd på grenseverdiene for svoveldioksid i både Nikel og Zapolyarnij, med konsentrasjoner over 10 ganger grenseverdien.

Norilsk Nickel er pålagt å ha en tiltaksplan ved ugunstige meteorologiske forhold. Da skal bedriften justere sine utslipp proporsjonalt. Miljømyndigheter i Murmansk har påvist at denne bare ses på som en ren formalitet. Ved ettersyn manglet planen bl.a. konkrete tall og begrunnelser, økonomi- og miljøkonsekvensanalyse, kontrolltabell på utslippskilder og effektivitetsberegninger for ulike forurensningsstoffer. Saken resulterte i helt ubetydelige bøter for forurenseren, maksimalt 15 000 kroner om man skal dømme etter den anvendte paragrafen.

 

Begrunnelse fra russiske miljømyndigheter

Murmansk miljøtilsyn (Rosprirodnadzor) opplyste på Bellonas anmodning at «utslippsøkning av forurensede stoffer på Pechenganickel-anlegget (Nikel og Zapolyarnij) har skjedd i forbindelse med gjennomføringen av oppstartsarbeider og tilvenning til brikketeringsteknologi».

På denne måten innrømmer miljøtilsynet at den mer miljøvennlige teknologien som skulle ha vært på plass allerede for fire år siden, og ifølge konsernet selv skal være i orden, fremdeles ikke er det. Dette selv om Norilsk Nickel har fått en romslig forurensningskvote fra miljømyndigheter, og formelt sett ikke skal ha brutt verdier for midlertidig tillatte utslippsmengder, ifølge samme brev fra miljøtilsynet.

 

Utvidet malm-uttak og økt produksjon: betydning for lokalmiljø på Kolahalvøya

Bellona mener samtidig at grunnene til økningen kan være mer sammensatte enn dette.

La oss ta et lite tilbakeblikk. På begynnelsen av 2000-tallet skjedde en tilsvarende kraftig økning av utslipp av tungmetaller fra Norilsk Nickel. Konsernet forklarte dette til norske myndigheter med at man på begynnelsen av 2000-tallet hadde skiftet ut malm fra Norilsk-gruver i Sibir med lokal malm. Den lokale malmen har et lavere innhold av nikkel, dermed måtte man knuse 5-6 ganger mer malm for å få ut samme volum ferdig nikkel. Dette hadde ifølge forurenseren ført til økt støvproduksjon, og det er støvet som inneholder tungmetaller som slippes ut. Bellonas undersøkelse viser at dette har skjedd igjen i 2014, og vil skje fremover pga større uttak av lokal malm.

Norilsk Nickel forvalter i dag fire store forekomster i Krasnoyarsk-regionen i Sibir, og en rekke mindre forekomster på Kolahalvøya i Murmansk fylke. Norilsk Nickel utvider uttaket vesentlig fra en rekke nikkelforekomster. Det fremgår av det russiske miljødepartements ferske rapport om tilstanden og forvaltningen av mineralske ressurser. Utvidelsen gjelder ikke bare malmgruver i Sibir. Rapporten opplyser at konsernet på Kolahalvøya bygger en underjordisk gruve for nikkelutvinning fra en rekke nye forekomster i Severnyj-Glubokij i Murmansk fylke. I tillegg vil gruven gi utvinningsmuligheter på større dyp fra forekomsten Zhdanovskoye, som inneholder 8 prosent av Russlands totale nikkelressurser. Den nye underjordiske gruvens kapasitet er estimert til 7,5 millioner tonn malm per år, og tidsperspektivet for utvinningen er 25 år.

I året som kommer vil anlegget i Monchegorsk gjøres til hovedplattform for nikkelraffinering for hele konsernet, herunder for både lokal og sibirsk malm. Det vil utgjøre en tilleggsbelastning på miljøet. Omleggingen skjer i tråd med konsernets investeringsprogram, som vi kommer tilbake til.

Det kan samtidig bemerkes at malm fra Sibir meget svovelholdig (30 prosent svovel) sammenlignet med lokal malm på Kolahalvøya (6,5 prosent svovel), og ifølge Norges miljødirektorat skjedde det en gradvis reduksjon av svoveldioksid i begynnelsen av 2000-årene. Hvor synlige miljøeffekter det vil bli denne gangen er mer tvilsomt, tatt i betraktning at all malm, også den særlig svovelholdige, vil være behandlet i Murmansk fylke.

 

Ny koboltproduksjon

Ifølge selskapets pressemelding planlegger konsernet, inkl. en utenlandsk filial i Finland, å produsere 220-226 tonn nikkel i 2015. Dette er omtrent samme produksjonsnivå som i 2014. Det presiseres ikke hvor stor andel av nikkelproduksjonen som vil skje ved anlegget på Kolahalvøya. Konsernets representanter har imidlertid varslet produksjonsøkning av nikkel og kobber på Kolahalvøya i 2015-2016 i lokalmedia. Det er derfor grunn til å anta at det blir større produksjonspress på Kolahalvøya-anleggene kommende år. Bellona frykter at dette med tilsvarende større press på miljøet.

Det kan videre ikke utelukkes at lanseringen av helt ny koboltproduksjon i 2015 kan ha ført til økte utslipp. Produksjonsenheten for kobolt skal være i full gang og deler lokaler med produksjonsenheten for nikkelelektrolyse i Monchegorsk. Hvorvidt dette naboskapet er uproblematisk i forhold til gjeldende lovverk, bl.a. sanitære og tekniske normer, er et annet spørsmål som Bellona jobber med å finne ut av.

 

Rekordmye nikkel i Varangerfjorden

Det ble tidligere i år meldt av NRK at ulike nikkelforbindelser ble funnet i rekordmengder i Varangerfjorden. Dette sammenfaller med det faktum at utslipp av helt urenset vann brukt i produksjonssyklusen på Norilsk Nickels anlegg i Zapolyarnij og Nikkel, bare 8 km fra grensen til Norge, er doblet i 2014, fra 405 850 m3 til 836 700 m3. Det forurensede vannet slippes bl.a. ut i elven Kolosjoki, som renner ut i innsjøen Kuetsyarvi og i Pasvikelva i Finnmark. Pasvikelva danner riksgrensen mellom Norge og Russland, og munner ut i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. Elva strekker seg fra Varangerfjorden og sydover til Pasvikelvens utløp ved Elvenes. Bellona er svært bekymret over dette. Dette kan føre til vesentlig forverring av miljøsituasjonen for grensebeboere på begge sider av den norsk-russiske grensen.

Russland bekrefter at vannet i Kolosjoki er forurenset, og ikke bare med nikkelforbindelser. Det fastslås i ny statlig rapport om tilstanden og forvaltningen av vannressurser i Russland at grenseelvene Kolosjoki og Pasvikelva er spesielt forurenset med tungmetaller som nikkel, kobber og mangan. I tillegg er sink- og kvikksølv forurensning påvist. Særlig skal dette gjelde elven Kolosjoki. Vannet i Kolosjoki, ifølge vannprøveresultater tatt i Nikel, har i perioden 2009-2013 vært karakterisert som «skittent». I 2013 beveget målingene seg et hakk i retning «veldig skittent», ifølge det russiske klassifiseringssystemet. Russlands miljødepartement opplyser samtidig at Pasvikelva er blitt noe renere, og er kategorisert som «betinget ren».

Norge er ikke med på den offentlige listen over utenlandske stater som skal ha forurenset russiske grenseelver. Vi minner om at Russland har tidligere i år beskyldt Norge i å være en av de største forurenserne i regionen. Denne gangen er det Finland som står på verstinglisten og beskyldes av russiske miljømyndigheter for grenseoverskridende forurensning av den russiske delen av Pasvikelva, med bl.a. organiske stoffer, kobber, sink, silisium og oljeholdige elementer. Hvem som står for forurensningen av den norske delen av elven, er opp til Norge å finne ut av. Flere tråder fører til at hovedmistenkte blir den russiske industrigiganten Norilsk Nickel.

 

Ulovlig avfall på Norilsk Nickels anlegg

I høst gjennomførte Murmansk miljøtilsyn en uanmeldt inspeksjon av Norilsk Nickels anlegg. Ifølge rapporten, som Bellona sitter på, ble det tidligere avdekket flere tilfeller av ulovlig deponering av industriavfall i Monchegorsk, Zapolyarnij og Nikel. Dette gjelder produksjons- og forbruksavfall deponert ved gruver, produksjonsenheter og slaggområder. Ifølge miljøtilsynet skal alt være fjernet etter pålegg fra myndighetene. Likevel er Bellona bekymret over konsernets praksis, da slikt avfall forurenser grunnen og siver ut i grunnvannet.

 

Investeringsprogram – et håp om bedring?

I november møtte eieren av Norilsk Nickel, Vladimir Potanin, Russlands president for å snakke om konsernets moderniseringsprogram fram mot 2020. Programmet omfatter produksjonsmodernisering, reorganisering og miljøsertifisering av hele industriimperiet. Vi har allerede nevnt to hovedsatsinger som angår konsernets anlegg på Kolahalvøya: ny koboltproduksjon og omgjøring av Monchegorsk- anleggene til hovedplattform for nikkelraffinering for hele konsernet. Dette inkluderer også en utvidelse av gruvevirksomheten.

Norilsk Nickel er optimistiske: ifølge konsernets nye strategi har selskapet en intensjon om å redusere utslipp av svoveldioksid fra sine anlegg i Murmansk fylke med ca. 20 prosent (fra 150 tonn til 120 tonn) allerede mot slutten av 2015. Hvordan dette skal oppnås er usikkert. Hittil i år har man observert flere alvorlige brudd på grenseverdier for svoveldioksid fra konsernets anlegg på Kolahalvøya. Hva som skjer med utslipp av tungmetaller er også usikkert. Norilsk Nickel påstår at gjennomføringen av moderniseringsprogrammet på sikt vil bety mindre utslipp, som følge av modernisering og smarte tekniske løsninger. Offisielle utslippsresultater for 2015 offentliggjøres ikke før sommeren 2016.

Bellona jobber hver dag med å finne mer miljøvennlige løsninger og avdekke situasjonen hos miljømyndigheter og konsernet. Kan for eksempel fornybare energikilder for Norilsk Nickels gruvedrift og produksjon være en del av miljøløsningen?

Les gjerne vår nye Arktis-rapport som redegjør for fornybare muligheter i Murmansk fylke. I året som kommer ønsker Bellona også å utvide sin opplysende virksomhet om Norilsk Nickel i Finnmark.

Norilsk Nikel Norilsk Nikel Credit: Bellona

Gradislava Potapova

grada@bellona.no