Endelig:»Rossita», fylt med atomavfall fra den kalde krigen, kunne stevne ut fra Andrejevabukta. Nå skal avfallet til et tryggere lager. Men i Majak, der avfallet skal lagres, er kreftraten skyhøy.

Det var et stille alvor over markeringen av den første lasten med atomavfall fra Andrejevabukta skulle skipes av gårde tirsdag.

• Bellona frykter for atomavfallet: Rundt lageret i Majak er mange rammet av kreft ↓

Italia har bidratt til opprydningen i Andrejevabukta med det spesialbygde skipet M/S Rossita Photo:

Andrejevabukta er den gamle atomkirkegården, stedet der rundt 100 avdankede atomubåter er lagret, hvor store mengder utbrukt uran- og plutionium-brensel har vært stablet opp og rast sammen i rustne rør. Lagrene har vært i elendig forfatning, mye har vært stablet utendørs i røffe værforhold, radioaktivitet har lekket ut – og det kunne gå fryktelig galt.

Det har vært minst èn alvorlig lekkasje, i 1982. Etter det ble avfallet flyttet over i midlertidige lagre, der det har ligget i 30 år.

Les mer:

• Historien om Andrejeva…

Dugnad

Å komme i gang med opprydningen har tatt over 20 år. Siden Bellonas folk fikk lageret frem i lyset i 1995, har både de og andre miljøfolk blitt beskyldt for spionasje og stemplet som utenlandske agenter. Men samtidig som Kreml har fortsatt å dekke over problemene, forsto de at noe måtte gjøres.

En rekke land har gått sammen for å få flyttet atomavfallet, de vil forhindre en katastrofe. Norge har bidratt med 270 millioner kroner, EU-kommisjonen, Russland og en rekke andre med andre store summer. Italia med det spesialbygde skipet «Rossita».

Å rydde i Andrejevabukta har vært en kjempedugnad der mange land og mange arbeidsfolk har vært avgjørende. Photo:

Toppfolk fra en rekke land som har bidratt til opprydningen, var til stede, også utenriksminister Børge Brende. Til venstre for Brende: ambassadør Leidulv Namtvedt, til høyre sjefen for Rosatom, Alexey Likhachev, og guvernøren for Murmansk-regionen, Marina Kovtun. Photo:

Kontroll

For arbeiderne som har jobbet på anlegget, ble dette en stille, alvorlig, men viktig dag med mange høytstående gjester.

Andrejevabukta var helt lukket. Også nå måtte alle igjennom kontrollpunkt og pass-sjekk og få på navne-merkede klær før de ble kjørt til bygning 151. Nytt kontrollpunkt før det bar opp og inn gjennom en labyrint frem mot kontrollrommet:

Photo:

Her er de, de tre, nye lagringstankene. De siste årene har arbeiderne flyttet brenselselementene fra gamle beholdere over i nye og sikrere tanker.

Fra kontrollrommet ser man at tank 2A og 2B er lukket, dekket med tunge plater mot strålingen. Tank 3B står derimot opp under et sirkelrundt tak: Innholdet her vet de ennå ikke hvordan de skal flytte.

Utenriksminister Børge Brende Photo:

Vi må ikke glemme at da Bellona fant dette anlegget på 90-tallet, var det stengt av, hemmelig og atomavfallet og brenselet var lagret slik at det utgjorde akutt fare. I tiden som har gått, har vi fått det lagret på en trygg måte.

Børge Brende – Nrk Dagsrevyen 27. juni

Farlig stråling

Det ytre er pyntet, men inni ligger fortsatt brenselselementene hulter til bulter. Fortsatt i rustne, skadde, sprukne rør hvor mange sitter fast. Det var og er farlig å flytte dem.

Problemet er strålingen. Når innmaten ligger som et slikt rot, er det svært vanskelig å komme til og flytte på det uten at noe stråling slipper ut. Det må holdes tett underveis, omtrent som at lys hverken skal slippe ut eller inn.

Håpet er å lære så mye av å flytte de mer intakte elementene, at man skal klare også disse siste, vanskeligste og farligste.

Tank 3B: Innholdet herfra vet ingen ennå hvordan de skal klare å fjerne. Photo:

Grepet

Men alt er dekket til, to av tankene under avtakbare betonglokk. Geigertellerne oppe i kontrollrommet gir ingen utslag.

Videre ned mot havna, inn i lagerhall mot piren møter man noen svære beholdere. I hver av dem er det plass til 49 brenselselementer. Det er en slik beholder som allerede er flyttet over i Rossita – som totalt kan ta 13 slike.

Hornmusikk. Taler. Mange er preget av at de endelig er i mål. Tidligere ubåtmannskaper, prosjektledere og ryddefolk. Utenriksminister Børge Brende, guvernøren for Murmansk-regionen og toppsjefen for Rosatom, selskapet som styrer den militære og sivile kjernekraftindustrien i Russland.

Så kan Rossitas kaptein endelig få den formelle tillatelsen fra Rosatom-sjefen til å legge ut, med den første lasten på 441 elementer, på kjøl til Murmansk og tog videre derfra til Majak i Ural.

De skal fortsette i fem år. Det er den tiden det tar før alle de 22 000 elementene er fjernet og forhåpentlig trygt forvart.

Les mer:

• Andrejeva ryddes – historien om Andrejevabukta…

Frykter atomforurensning og kreft i Majak

Majak, der atomavfallet fra Andrejevabukta er på vei, er en av de mest radioaktivt forurensede områdene i verden.

– Vi frykter at norske myndigheter ikke vil følge opp atomavfallet etter gårsdagens første utskiping, sier Bellonas Nils Bøhmer.

- Vi vet altfor lite om hvordan avfallet vil bli behandlet, sier Bellonas Nils Bøhmer. Bilde fra russisk tv, i Andrejevabukta tirsdag.

Endestasjonen for atomavfallet fra Andrejevabukta er Majak i Ural. Der skal uran- og plutoniumbrenselet prosesseres til mindre farlige substanser. Ifølge Rosatom er målet å lage brensel til  sivile atomreaktorer.

Katastrofeområde

Men forholdene er Majak er skremmende. «Mayak Chemical Combine» er kjent som en av de mest radioaktivt forurensede områdene i verden. Det var i Majak at Russland opplevde sin første radioaktive katastrofe, da en tank med radioaktivt avfall eksploderte i 1957.

Majak i Ural. Credit: Bellona

Siden de trappet opp virksomheten rundt reprosessering i 1977, har forurensningen bare økt. Biprodukter fra prosessen der uran og plutonium skilles, er dumpet i elver og vann.

Mange i området har fått kreft, og kreftraten bare fortsetter å stige. Ett tiltak har vært å flytte folk fra flere landsbyer til nye, men disse liggeer like ved den mest forurensede elva, Tetsja. Områdene har vist seg å være nesten like ille som der de ble flyttet fra.

– Må ikke glemme det farligste

– Norske myndigheter kan ikke glemme avfallet nå. De må være aktive for å få forsikringer om hvordan avfallet skal behandles og lagres, sier Nils Bøhmer, kjernefysiker og daglig leder i Bellona. Han mener Majak er som et «svart hull» når det gjelder informasjon. – Vi vet altfor lite om hva som vil skje med brenselet når det kommer dit. Vi risikerer å flytte et problem i stedet for å løse det.

Han er glad for den dugnaden som har skjedd, der også Russland har bidratt mye. – Men det er viktig at Norge er med også når det farligste brenselet skal flyttes. Det er den mest risikable delen av jobben, og vi har et moralsk ansvar for å følge opp.