Bellona møttte i dag energiminister Terje Aasland for å overlevere anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026. Budskapet er tydelig: Norge må få på plass sterkere og mer forutsigbare virkemidler dersom karbonfangst og -lagring skal realiseres i stor nok skala.

Karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for å kutte utslipp fra eksisterende industri, legge grunnlaget for ny lavkarbonindustri og sikre norsk konkurransekraft i en tid der klimapolitikken strammes til. Likevel har fremdriften i flere norske CCS-prosjekter avtatt de siste årene, blant annet som følge av manglende rammevilkår.

– Norge har brukt mange år på å bygge kompetanse og posisjon innen CCS. Nå må vi sørge for at denne posisjonen faktisk omsettes i utslippskutt, sier Eivind Berstad, teamleder i Bellona.

Anbefalingene er utarbeidet av en bred gruppe aktører fra tungindustri, leverandørindustri, forskning, teknologi, energi og avfallsforbrenning. De peker på hva som må til for å få fart på CCS-utviklingen i Norge.

Anbefalingene kan leses her.

Ber om styrket Enova

Rundebordet anbefaler at Enovas CCS-utlysninger for industri og avfallsforbrenning økes til minst 2 milliarder kroner fra 2027, med videre opptrapping.

– Vi trenger ikke flere festtaler om CCS. Det trengs konkrete virkemidler som gjør det mulig å sette spaden i jorda. Uten tilstrekkelige virkemidler vil CCS-prosjekter bli liggende på vent og utslippene fortsette, sier Berstad. En betydelig styrking av virkemidlene vil bidra til å utløse et potensial på om lag 5 millioner tonn ny CO₂-lagring fra norsk industri og avfallsforbrenning innen 2035.

Vil ha omvendt CO₂-avgift for karbonfjerning

Rundebordet anbefaler at regjeringen etablerer en støtteordning for karbonfjerning i statsbudsjettet for 2027. En slik ordning vil gi insentiv til også å fange og lagre biogent CO2, med mål om en gradvis opptrapping som kan realisere 1,7 millioner tonn bio-CCS årlig innen 2035.

Staten må sikre tilgang til CO₂-lagring

Tilgang til transport og permanent lagring av CO₂ er en forutsetning for at fangstprosjekter i landbasert industri skal kunne realiseres. Rundebordet anbefaler at staten tar en mer aktiv rolle, for eksempel gjennom en statlig koordinert lagringspool som reserverer kapasitet og reduserer risiko for alle ledd i kjeden.

– Fangstprosjekter kan ikke bygges i et vakuum. Industrien må vite at CO₂-en faktisk kan lagres når anleggene står klare, sier Berstad.

Norge må samarbeide tettere med EU

Norge har store geologiske lagringsmuligheter og lang erfaring med sikker CO₂-lagring. Større volumer og stordriftsfordeler er likevel nødvendig for at norske lagre skal bli konkurransedyktige. Rundebordet anbefaler derfor at regjeringen styrker samarbeidet med EU for å realisere storskala lagringstjenester og bidra til oppskalering av CCS i Europa.

Offentlige innkjøp kan skape grønne markeder

CCS vil øke produksjonskostnadene i flere industrisektorer, og derfor må det også skapes etterspørsel etter lavutslippsprodukter. Rundebordet anbefaler at miljøkravene i offentlige anskaffelser styrkes og at muligheten til å gjøre unntak fra krav om lave utslipp begrenses eller fjernes.

– Norge har alle forutsetninger for å lykkes med CCS. Men da må regjeringen gå fra enkeltprosjekter til en industriell oppskalering. Anbefalingene vi overleverer til energiministeren viser hvordan det kan gjøres, sier Berstad.

Anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026 er signert av en bred gruppe aktører, blant dem Bellona, Eramet, ACT Arctic Cluster Team, Hydro, Elkem, Powered by Telemark, Returkraft, CarbonRemoval, BIR, NOS Nova, REMOVR, Cignus instruments, Haugaland Næringspark, TGS, NORSUS, Kvitebjørn Varme, Hafslund, Ocean-Power, Heidelberg Materials, Yara og SLB Capturi.

Bellona har vært med å arrangere årlige CCS-rundebordskonferanser sammen med Hydro siden 2023.

Les anbefalingene fra 2024 her, og fra 2023 her.