Krever etterforskning av skandaleplattformen Goliat

Frederic Hauge Bellona-leder Frederic Hauge. Photo: Ingrid Kristensen - Credit: Bellona

I helgen ble 51 personer evakuert fra Goliat-plattformen i Barentshavet etter et strømbrudd. Årsaken er fortsatt ikke kjent, og ENI Norge får ikke lov til å starte produksjonen igjen før de har gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten. Også i mai gikk strømmen, da på grunn av en datafeil på land. Da ble mannskapet sittende i livbåter i to timer.

Fredag, dagen før evakueringen, ble det kjent at Hovedverneombudet på Goliat, og fagforeningene Lederne og Industri Energi hadde sendt en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet, hvor de ber om driftsstans på Goliat fordi de frykter for sikkerheten til de ansatte.

Allerede i mars ble Goliat-operatøren ENI politianmeldt av Bellona på grunn av fire ulovlige utslipp av brannskum med farlige kjemikalier i 2015.

 

Skrekkliste over utslipp og ulykker

Nå kommer en ny liste over uønskede hendelser på Goliat, som viser at situasjonen på ingen måte er under kontroll, fem måneder etter oppstart.

– Det har kommet frem en rekke alvorlige hendelser både knyttet til utslipp av sorte kjemikalier og metanlekkasjer på Goliat. I tillegg har flere saker ført til personskade og fare for liv og helse for de ansatte på plattformen. Bellona tror det finnes store mørketall her, basert på lang erfaring fra lignende saker tidligere, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Tallene han kommer med stammer fra offentlige postjournaler. Nå ønsker Bellona svar på hvor mange ukontrollerte gasslekkasjer som faktisk har oppstått siden Goliat ble satt i drift 12. mars.

– Den dagen olje- og energiminister Tord Lien åpnet plattformen var produksjonen stengt pga gassalarm. Det burde fått alarmklokkene til å ringe. I stedet har hensynet til produksjon og penger blitt satt over hensynet til miljøet og menneskeliv, mener Hauge.

Her er lista over uønskede hendelser:

20. februar: Mann over bord på Scarabeo 8
17. april: Gasslekkasje
18: april: Gasslekkasje
10. mai: Røykutvikling i generator
10. mai: Strømbrudd
12. mai: Hydraulikkutslipp
28. mai: Gassalarm ved gassdeteksjon
17. juni: Gassdeteksjon i forbindelse med vedlikehold av ventil
25. juni: Personskade ved vinsjarbeid
27. juni: Gassdeteksjon
8. juli: Varmedeteksjon og tap av kraft (falsk alarm)
3. august: Gassdeteksjon
27. august: Strømbrudd og evakuering.

(Gassdeteksjon vil si at gass er påvist, men ikke kilden til det. Gasslekkasje betyr at man vet hvor gassen kommer fra).

Bellona har lenge vært svært bekymret over ENI Norges drift av Goliatfeltet. I mars i år sendte organisasjonen et brev til oljeminister Tord Lien der Bellona krevde at ENI Norge må fratas operatørskapet på norsk sokkel på grunn av manglende evne og vilje til å etterleve norsk regelverk. Departementet ønsket ikke å vurdere dette, og pekte på at operatøren hadde hatt tett dialog med «relevante myndigheter» og at tillatelse til igangsetting hadde blitt gitt av «kompetente myndigheter».

 

Vil ha politi og Riksrevisjon inn i saken

Bellona krever nå at partene legger alle fakta på bordet, og Hauge sier videre at det nå må igangsettes full granskning av både ENI Norges operatørskap og Petroleumstilsynets (Ptil) rolle i denne saken.

– Denne farsen viser at verken operatørselskapet (ENI) eller tilsynsmyndighet (Ptil) har opptrådd kompetent. Vi tror ikke ENI oppfyller kravene i rammeforskriften eller har evne og vilje til å etterleve kravene i norsk lovgivning. Ptil har som primæroppgave å følge opp at petroleumsvirksomhet drives forsvarlig, og kan pålegge både driftsstans og organisasjonsendring i alvorlige tilfeller. Her kan det virke som de har tatt ENIs ord for god fisk, og latt være å følge opp, mener Hauge.

Han mener at Riksrevisjonen bør granske Ptil for å ha gitt tillatelse til oppstart på en plattform som ikke er ferdig. Bellona mener også at politiet bør åpne etterforskning på eget initiativ, da Hovedverneombudenes brev til Petroleumstilsynet dokumenterer åpenbare brudd på styringsforskriften.

 

– Ga tillatelse til uferdig plattform

Bellona sendte allerede i mars 2016 et bekymringsbrev til Olje- og energidepartementet (vedlagt) og ba om at ENI Norge ble fratatt operatørskapet på Goliatfeltet. Bellona tilrår også at ENI Norge ikke tildeles nye lisenser på norsk sokkel i fremtiden. Ptil har fått en rekke rapporter om nye hendelser og bekymringsmeldinger fra fagforeningene.

– Det verste i denne saken er at Petroleumstilsynet har gitt tillatelse til oppstart på en plattform som ikke er ferdig. Det gjør at arbeiderne ikke føler seg trygge, og at det er betydelig risiko for en storulykke. Slik skal vi ikke ha det på norsk sokkel, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Fredag fortalte de ansatte på Goliat-plattformen til nettstedet Upstream at de ikke føler seg trygge. Stort arbeidspress fører til at viktig vedlikehold forskyves, eller at vedlikeholdsoppgaver må utføres mens produksjonen pågår. De ansatte ber derfor om en lengre produksjonsstans for å komme à jour med vedlikeholdet på plattformen, men operatøren ENI nekter.

 

Dødsfall og ulykker

Under byggingen av Goliat døde tre arbeidere på verftet i Korea. I juni ble en norsk arbeider alvorlig skadet av et ståltau i etterkant av en losseoperasjon, og i februar falt en mann overbord fra riggen Scarabeo 8 ved Goliat.

Goliat-oppstarten ble utsatt pga feil og mangler som kunne true sikkerheten på plattformen, og Goliat har hatt flere gasslekkasjer både før og etter oppstart. Likevel har Petroleumstilsynet verken stengt plattformen eller anmeldt operatøren. Frederic Hauge mener det er nok en grunn til at Riksrevisjonen bør granske Petroleumstilsynets rolle i denne saken.

– Tilsynet har også selv pekt på alvorlige feil og mangler, så man må spørre seg om hvorfor de gir disse tillatelsene og dispensasjonene. Er de for eksempel utsatt for politisk press, spør Hauge.

Han mener anmeldelser er nødvendige for å oppnå bedring, og tror ikke at advarsler og pålegg fra Petroleumstilsynet er særlig avskrekkende for ENI.

– De gnir seg nok i den tynne, italienske barten. De er vant til helt andre regimer med anmeldelser og rettsaker. På norsk sokkel får de advarsler og brev med hjem. Det skremmer neppe et multinasjonalt oljekonsern, sier Hauge.

 

Arbeidsministeren griper inn

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) vurderer nå å innføre strengere tilsyn av oljeselskapene.

– Jeg vil diskutere med Petroleumstilsynet om det har verktøykassen det trenger for å kunne utøve og håndheve tilsyn på en god måte. Mannskapet som reiser ut på plattformene og familiene deres skal være trygge på at sikkerheten settes først, sier Hauglie til Dagens Næringsliv.

Hauglie kaller listen over feil på Goliat er «urovekkende» og at det «er grunn til å stille spørsmål om vårt system med tillitsbasert tilsyn er under press».

– Vi har hatt et tillitsbasert tilsyn i Norge, og det har hittil fungert bra. Nå har vi en utvikling med flere nye operatører, flere mindre selskap, flere utenlandske eiere og kostnadspress i bransjen, sier Hauglie til DN.

Hun har bedt direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, om å orientere både om Goliat og om «utviklingen av sikkerheten generelt i bransjen». De to skal ifølge DN diskutere om det er behov for nye regler og/eller å gjennomføre tilsyn på en annen måte.

Ellen Viseth

ellen@bellona.no