CO2-fangst: Klimatiltak som gir arbeidsplasser

co2-utslipp fra en skorstein Credit: inhabitat.com

Problemet: CO2

  • Mye CO2 skaper trøbbel for klimaet – temperaturen øker.
  • Fornybar energi alene er ikke nok til å vinne klimakampen.
  • Verden må bruke karbonfangst og -lagring for å nå Paris-målene, ifølge FNs klimapanel IPCC.

Løsningen: CCS

  • CCS: Karbonfangst og -lagring / Carbon capture and storage
  • Komplisert, men gjort på norsk sokkel i 20 år
  • En nøkkel for å nå klimamålene
  • Kan gi store inntekter og tusenvis av arbeidsplasser

Det kom frem da blant andre Bellona og Gassnova delte sine tanker på Arendalsuka nå i august.

Frederic Hauge Bellona Arendalsuka - CCS er avgjørende for å nå Paris-målene, sa Bellona-leder Frederic Hauge. Photo: Kjetil Grude Flekkøy

Helt nødvendig – og billigere

CO2 må fanges, og så lagres. Norge har planer for tre store CO2-fangst-anlegg, på tre steder som hver for seg står for enorme utslipp.

Prosjektene hos Yara  (ammoniakkproduksjon), Norcem (sementproduksjon) og Klemestrudanlegget (avfallsforbrenning).

Av de 11,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter norsk industri slipper ut årlig, står tre industrianlegg alene for 1,3 millioner tonn eller vel 11 prosent av CO2-utslippene.

I 2019 avgjør Stortinget om Norge skal satse for fullt på disse.

  • De tre anleggene står for så store utslipp at det å ikke gå videre med alle tre kan punktere Norges muligheter skal nå Paris-målene.
  • Samtidig glipper muligheten til å skape mange tusen arbeidsplasser.
  • Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) blir det mye dyrere å nå klimamålene uten CO2-fangst.

 

Kan bruke oljerigger

Men så må CO2en lagres. Det krever mye plass, og akkurat det har Norge.

Olav Øye Bellona Arendalsuka Seniorrådgiver for CCS, Olav Øye i Bellona. Photo: Kjetil Grude Flekkøy

– Norge kan få en hovedrolle i CO2-håndteringen, fordi Norge har et naturlig kjempefortrinn, mener seniorrådgiver for CO2-fangst og -lagring i Bellona, Olav Øye.  – Under Nordsjøen finnes det rikelig med passende geologiske formasjoner der fanget CO2 kan pumpes inn og lagres.

Statoil har allerede injisert CO2 ned i ulike reservoarer i over 20 år og har sanket mye erfaringer.

– I et fremtidig CCS-system kan man bruke mye av dagens olje- og gassinfrastruktur til CCS. Det gir en fantastisk mulighet for å høste mer og lenger av de enorme investeringene i Nordsjøen.

CCS karbonfangst Sleipner Naturgass eller olje opp, CO2 ned. Nordsjøen har plass til CO2 fra hele Europa. Statoil har lagret CO2 på Sleipnerfeltet i over 20 år - for å drive ut mer salgbar gass. Credit: captage-stockage-valorisation-co2.fr

…og gi masse arbeidsplasser

– En stor bonus er at slik CO2-deponering kan skape 10-30.000 arbeidsplasser. Vi kan bruke den spesielle kompetansen oljebransjen har, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Det mest presise anslaget så langt gir Norge 22.000 arbeidsplasser innen 2030.

– I tillegg kommer arbeidsplasser innen skipsindustri og andre virksomheter knyttet til dagens oljevirksomhet.

 

Hjelper Europa

Ett problem er likevel å få økonomi i CCS; å tjene penger på CO2-fangst direkte er vanskelig. Markedet mangler; det finnes ennå ikke noen kommersiell verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2. På Gassnova-seminaret var de fleste enige om at myndighetene må sette inn penger før en fullskala verdikjede for CCS kan utvikles.

Etter hvert kan flere industrier, fra Norge og andre land, kobles til denne infrastrukturen.

Bruk av et utviklet full-skala CCS-nettverk på norsk sokkel kan i noen tilfeller være den eneste måten for europeisk industri å nå sine klimamål. Det å selge tilgang til systemet kan bli svært lukrativt for Norge.

 

Kjøp, salg og hydrogen

Derfor må det også bygges et system for kjøp og salg av CO2.

– Bruk av systemet, til en viss pris, kan skaffe store inntekter for de som har investert der, sier CCS-rådgiver i Bellona, Johan Verbeek Wolthuys. – I tillegg gir det store muligheter for hydrogenproduksjon ved bruk av naturgass og CCS. Da kan man utnytte CCS kommersielt.

Han ser likevel ikke for seg at dette kan skje til å begynne med; helt fra starten må staten dekke kostnadene.

Eemshaven hydrogen fabrikk Et gasskraftverk i Eemshaven i Nederland skal produsere hydrogen.

Å produserer hydrogen av naturgass, innebærer å lagre CO2en direkte i Nordsjøen og så eksportere hydrogenet. Ett slikt CCS-samarbeid mellom europeiske land og Norge er avkarboniseringen av et gasskraftverk i Nederland.

 

Bedre rating, større marked

Ifølge sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets ligger lønnsomheten også på et annet plan.

– Det blir stadig viktigere for bedrifter å vise fram hvor grønne de er, og hvor lite CO2 de slipper ut. Å bidra til CO2-deponering vil gi bedriftene bedre rating og dermed bedre tilgang til kreditt. Norske bedrifter har dermed en flott sjanse til å øke sin konkurranseevne.

 

Bio-CCS

Man kan også fange CO2 fra bruk av bærekraftig biomasse som alger eller biologisk avfall (Bio-CCS): Biomassen tar opp CO2 når de vokser. Når man så bruker biomassen, kan man fange CO2en. Dette er den mest lovende måte å redusere CO2-en i luften på.

Når man trekker ut mer CO2 fra atmosfæren enn man tilfører, snakker man om en karbonnegativ (og klimapositiv) løsning.

 

Haster

Men man må tenke stort for å lykkes med CO2-lagring. Man må ha nok CO2 til at det blir trygt og lønnsomt å injisere i brønner. Det har også Statoil slått fast. Injisering av CO2 inn i en oljebrønn som er nesten tom, for å presse ut resten, er ikke noe man kan stoppe halvveis.

– Det er også et viktig argument for å bygge fullskala CO2-fangst både hos Norcem, Yara og på Klemetsrud, mente både Hauge, Gassnova, Norsk Industri og Sintef.

Frederic Hauge mente det haster å komme i gang med lagring.

– Det må til for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Den globale temperaturen må IKKE passere togradersgrensen, slo han fast. Å bygge opp et slikt system vil koste omkring fire milliarder kroner i året. – Men det vil være to-tre ganger dyrere å nå målene i Paris-avtalen uten CO2-fangst. Og, hvis vi ikke kommer i gang med CCS og Bio-CCS umiddelbart, vil det bety katastrofale konsekvenser både for naturen, dyreliv og mennesker.

 

Fordi CCS er så avgjørende for å nå klimamålene, har Bellona bygget opp en egen faggruppe for CCS.

Mer om CCS

Kjetil Grude Flekkøy

kjetilgf@bellona.no