![](https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2024/07/ea916b65-f047-4eda-a736-540424864f06.jpg)
Vårt program på Arendalsuka
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Nyheter
Publiseringsdato: 29. januar, 2014
Skrevet av: Ingrid Kristensen Hauge
Nyheter
Hvorfor mener du at Norge ikke skal opprette et såkalt Miljøvennlig senter for thoriumsforskning?
– Det er en bred politisk enighet om at det ikke skal bygges atomkraftverk i Norge. Selv thoriumtilhengeren Ketil Solvik-Olsen (FrP) og Institutt for Energiteknikk innrømmer dette. Blant annet sa IFE ved informasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm jr. til Teknisk Ukeblad i fjor høst at «Forretningsmulighetene ligger ikke i å bygge dette i Norge. Dette må ses på i et globalt perspektiv.» Da blir det uinteressant å satse på thoriumsforskning i Norge, sier Nils Bøhmer.
Er det ikke viktig å tilegne seg kunnskap om alle potensielle norske naturressurser, også thorium?
– Selv om Norge har store ressurser av thorium er det svært usikkert om det noen gang blir mulig å kommersielt utnytte disse. I en rapport fra Thorium Think Tank, slåes det fast at: «Thoriummineralene i malmene på Fensfeltet bare er noen tusendels millimeter store, og at det således er en stor teknologisk utfordring å få ekstrahert thorium i industriell skala.» Med andre ord, det er høyst tvilsomt om thorium i Norge noen gang vil konkurrere på kommersiell basis med letter tilgjengelig thorium fra for eksempel India, sier atomfysikeren.
Norge har vel økonomi til å forske på både atomkraft og fornybar energi?
– Historisk har utvikling og forskning på atomkraft både nasjonalt og internasjonalt i stor grad fortrengt forskning og utbredelse av nye fornybare energikilder. For eksempel har vi sett et voldsomt oppsving for fornybar energi i Tyskland etter at landet vedtok å stenge sine atomkraftverk. Frem til langt ut på 2000-tallet har Norge til sammen brukt mer penger på forskning på atomkraft ved Halden reaktoren, enn på forskning på fornybar energi, forteller Bøhmer.
Det hevdes at ved bruk av thorium som atombrensel produseres det radioaktivt avfall med en kortere levetid tid enn med tradisjonelt uranbrensel. Thorium-reaktorer skal også være mye sikrere enn dagnes uran-reaktorer. Er det ikke da i et miljøperspektiv viktig å satse på thoriumsutnyttelse uavhengig av norske og kommersielle interesser?
– Det er riktig at reaktorer av såkalte 4. generasjon, som etter planen vil være kommersielt tilgjengelig i 2035-2040, vil produsere mindre radioaktivt avfall og være sikrere enn dagens reaktorer. Men dette er uavhengig av om reaktorene av 4. generasjon drives med uran- eller thoriumbrensel. Det er fremskrittet i reaktorteknologi som vil bringe disse fordelene, og ikke i særlig grad brenselstype. Thorium har således ingen klare fordeler knyttet til avfall og sikkerhet, så svaret på det er nei. For å løse verdens klimautfordringer før 2050 må man satse på fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering, avslutter Bøhmer.
Bellona bidrar på 50 arrangementer under Arendalsuka som går av stabelen 12. til 16. august. Temaene strekker seg fra atomkraft, karbonfangst og -lag...
Tang og tare har en lang historie som gjødsel i Norge. Bønder og småbrukere langs kysten pleide å hente store mengder tang i fjæra. Nå vil Mattilsyne...
Bellonas atomeksperter frykter at Russland vurderer å restarte en av atomreaktorene ved atomkraftverket Zaporizhzhia. Det vil føre til en eskalering ...
Kræsjkkurs om atomkraft. Rammeverk for CCS i Norge. Grønn gruvedrift. Virkemidler som virker for grønn industri. Rapport om bærekraftige batterier. I...