Jane Smith Brigges er leder for et vestlig forskerteam i Andrejeva-bukta som har ansvaret for de tre tankene med brukt atombrensel, som Bellona nettopp har satt søkelyset på i media. Ifølge russiske rapporter er disse tankene i verre tilstand enn tidligere antatt, og det er en fare for en spontan kjedereaksjon i dem.

I en kommentar til Bellonas notat om situasjonen i Andrejeva-bukta sier hun:

«Det er en fysisk umulighet at det kjernefysiske materialtet som er lagret der skal ta fyr og utløse en kjede av eksplosjoner», sier hun i intervjuet til Dagbladet. Men Bellona har aldri snakket om at materialet skal ta fyr. Bellona refererer til en artikkel i tidsskrift «Atomnaya Energia», skrevet av russisk ekspertgruppe som sier at det kan oppstå en spontan kjedereaksjon i disse tankene, spesielt i tank 2A og 2B, som inneholder det eldste brenselet.

Selv om Smith-Briggs først sier at en kjedereaksjon er fysisk umulig, innrømmer hun senere i intervjuet at det kan oppstå farlig situasjoner. Men disse vil, ifølge henne, ha ubetydelige konsekvenser.

La oss først se på om det kan oppstå farlige situasjoner. Ifølge «Atomnaya Energia» artikkelen Bellona refererer til står det følgende: «[Den] pågående degradering [i betongtankene] fører til splitting av brensel i små (20-200 micrometer) partikler. Beregninger viser at dannelsen av en homogen blanding av disse partiklene med vann kan føre til en ukontrollert kjedereaksjon. Mest alvorlig er konsentrasjon på 5-10 % av brensel volum, som er mulig, for eksempel, om partikler faller ut i vannet i rørene når brenselstaver heises opp. […] I tilfelle en slik spontan kjedereaksjon vil alt innholdet av elementet bli kastet ut av cellen. Dette vil føre til en intens radioaktiv forurensing, ikke bare utenfor lageret, men til det omliggende territoriet også».

Smith-Briggs sier videre at det kan oppstå kritiske situasjoner hvis man flytter på brenselsstavene, eller hvis det kommer mye vann inn i de tre armerte tankene. Hun sier at «i sin nåværende form er det ingen fare. Tankene er tette, de er godt ventilerte, og under konstant overvåkning.» Smith Briggs gir altså inntrykk at det ikke er vann i tankene.

Bekreftelsen av at det er vann i tankene finner man i den ovenfornevnte artikkelen skrevet av de russiske forskerne. Ifølge forskerne finnes det ikke bare vann, men vann med forhøyd saltinnhold, som akselererer korrosjon av brenselsbeholdere og fører til det mest kritiske scenariet: en spontan kjedereaksjon.

I artikkelen står det nemlig: «Da 2B tank [en av de tre tankene som holder brensel] ble undersøkt ble det funnet ut at alle rørene [de som holder atombrensel] er fylt med vann med strålingsnivå fra 10³ til 10⁸ Bq per liter».

Artikkelen understreker videre: «I desember 2005 utførte spesialister fra NIKIET [et atomforskningsinstitutt i Russland] strålingsmålinger under taket til lageret [tank 3A]. I rørene som ikke hadde plugg på, ble det funnet vann. Vannivået varierte fra 20 til 100 centimeter fra toppen av rørene».

Dette vil si at det ble utført undersøkelse av tank 2B og delvis av tank 3A. Det er uklart om det ble utført en slik undersøkelse av tank 2A. Hvis de ikke ble utført har man ikke full kontroll over situasjonen. Artikkelen viser videre til at deler av informasjonen om brenselet lagret i Andrejeva-bukta forsvant i 2000, da ansvaret for Andrejeva-bukta ble overført fra Forsvarsdepartementet til Rosatom, Russlands atomenergidirektorat.

Hva bør gjøres nå videre? Selv om Bellonas fokus og avsløringer førte til sterke reaksjoner både i Russland og Norge, har disse bidratt til en rekke positive resultater. Det er ikke lenge siden fremstående politikere uttalte at det var på tide å trekke seg ut av atomsamarbeidet. Nå har norske politikere bekreftet sitt fortsatte engasjement i prosjektene i Andrejeva-bukta. En annet positivt resultat er at Jens Stoltenberg fikk overlevert det lenge etterspurte norsk-finansiert kartet av det aktuelle atomlageret da han besøkte Murmansk denne uka. Og sist, men ikke minst, erklærte guvernøren i Murmansk at prosessen med å flytte brenselet fra Andrejeva skal begynne allerede i 2010, det vil si to år tidligere enn tidligere planlagt.

Men Andrejeva-bukta representerer likevel en god del problemer som bør løses snarest: Det faktum at det er internasjonale eksperter til stede er ingen garanti for at alt er problemfritt. Smith-Briggs representerer enten en mangel på kunnskap om stedet hun jobber på, eller motvilje mot å snakke ærlig om situasjonen.

Bellona krever at situasjonen i Andrejeva-bukta må avklares. Alle involverte parter må få full tilgang til informasjon om hva som foregår på stedet. Så lenge russiske forskere stiller med motstridende informasjon om Andrejeva-bukta må dette undersøkes bedre.

I tillegg må russiske myndigheter offentliggjøre de beregningene som viser at Andrejeva-bukta er ”99,9 prosent trygg”, slik Duma-medlem Valintin Luntsevich fra Murmansk fylke hevder.

Igor Kudrik er rådgiver i Russlandsavdelingen. Nils Bøhmer er atomfysiker og leder Russlandsavdelingen.

Denne kommentaren ble også publisert på Dagbladets debattsider 14. juni 2007.