I finansnæringen snakker de om å ha exit-muligheter hvis noe går dårlig. Ting kan tyde på at det er noe som også trengs for verdens klima: Aldri før har klimagassutslippene vokst mer på ett år enn de gjorde i fjor. Det var bakteppet da FNs klimasjef Christiana Figueres i starten av juni innledet et toppmøte ved å si at det må utvikles teknologier for å suge CO2 fra atmosfæren.

Figueres’ ønske vil trolig bli til virkelighet – og et sentralt våpen i klimakampen. Synes du det høres utrolig ut? Det er det ingen grunn til: Slike «karbonnegative» løsninger bygger på teknologier som allerede er godt utviklet og i bruk. Bare se her:

Biomasse er et energirikt produkt. Du kan fyre med ved, du kan brenne flis i et kraftverk og få strøm, kjøre buss på biogass fra bananskall og hageavfall. Når du gjør dette, slippes CO2-en som biomassen trakk til seg da den vokste, ut igjen. Over tid går opptak og utslipp av CO2 i null.

Vi nærmer oss: Slike karbonnøytrale løsninger er viktige, men de karbonnegative går enda lenger: Når CO2-en som ble tatt opp i biomassen ikke slippes ut igjen, men i stedet lagres for godt, kan prosessen kalles CO2-negativ eller karbonnegativ. Dette kan gjøres ved å bruke biomasse i store kraftverk der utslippene fanges og lagres. Flere steder brukes allerede biomasse i kraftverk. Teknologien for fangst og lagring av CO2 er også tilgjengelig. Helt siden 1996 har Statoil fanget CO2 fra gass på Sleipner-plattformen i Nordsjøen, og lagret den i Utsira-formasjonen, en kilometer under havbunnen.

Klimasjef Figueres er ikke alene om å ha fått opp øynene for karbonnegative løsninger. Bellona har arbeidet for dem i fem år allerede. Da Bellona nettopp fylte 25, hadde jubileumskonferansen tittelen ”The future is Carbon Negative”. I Brussel, der jeg jobber til daglig, er temaet hett: Uka etter konferansen var jeg ordstyrer i en arbeidsgruppe der kraftselskaper, forskningsinstitutter, utstyrsleverandører og skogindustri jobber med nettopp hvordan vi kan få disse løsningene realisert.

Gruppa jobber på oppdrag fra EU-kommisjonen, som ber om råd om forskningsprioriteringer. EU ønsker innspill fordi de tror klimakutt vil gi økonomisk utvikling og energisikkerhet.

Men om EU har ambisjoner i klima- og energipolitikken, avhenger av flere sektorer. Det ble ikke mindre tydelig da jeg samme uka deltok på et seminar i Brussel om direktivet for kvalitet på drivstoff. Det pågår nemlig en heftig debatt om hva som skal være minsteverdier for utslipp fra ulike drivstofftyper – og Canadas mannsterke (eller kvinnesterke) delegasjon til EU har gjort seg synlig på enhver arena der temaet har blitt diskutert. Hvorfor? Det er nærliggende å tro at det skyldes frykt for at deres ekstremt klimafiendtlige drivstoff fra tjæresand kan miste markedsandeler på det drivstoff-importavhengige europeiske kontinentet.

Heldigvis: Selv om EU fortsatt ikke har bestemt seg, er det signaler som tyder på at drivstoffdirektivet vil stille krav som utelukker ekstra skitne drivstoff. Det er gledelig: Det hjelper ikke stort å satse på å gjøre store klimafremskritt på ett felt hvis man ikke samtidig fører en stram klimapolitikk på andre områder med store utslipp. Bellona skal gjøre sitt ytterste for at verdens land tar godt vare på den exit-muligheten de karbonnegative løsningene gir.

Tone Knudsen,
nestleder i Bellona Europa

Denne kommentaren sto på trykk i Ny Tid 1. juli 2011.