Konstituert sjef for Oljedirektoratet, Bente Nyland, sier hun er oppgitt over at Bellona har anmeldt direktoratet for brudd på forurensningsloven i forbindelse med direktoratets seismikkundersøkelser utenfor Lofoten. Hun blottlegger med dette noe av hovedproblemet innen norsk petroleumsforvaltning – nemlig mangelen på demokrati. Miljømyndighetene holdes oftere og oftere utenfor beslutningsprosessene i oljesaker. Nyland påstår at OD bare er Stortingets forlengede arm når de nå benytter seismikk til å lete etter olje utenfor Lofoten og viser til at Stortinget for lengst har vedtatt petroleumsloven der OD er unntatt fra alle plikter om å søke tillatelser slik oljeselskapene og industrien må.

Dessverre glemmer Nyland noen grunnleggende forutsetninger i sitt resonnement. For det første har Stortinget i tillegg til å vedta petroleumsloven, vedtatt en rekke andre lover, deriblant forurensningsloven. Mange av disse andre lovene er vedtatt for å ivareta andre samfunnsinteresser enn olje, deriblant miljø.

Når det er sagt, så medfører riktighet at ingen andre enn staten kan drive petroleumsvirksomhet uten de tillatelser, godkjennelser og samtykker som kreves i medhold av petroleumsloven. Dette betyr allikevel ikke at Staten med Oljedirektoratet i spissen, ikke behøver å innhente tillatelser etter annen lovgivning når de skal utføre en aktivitet på norsk sokkel – eller andre steder for den saks skyld.

Forurensningsloven ble vedtatt av Stortinget for å ivareta miljøet og det var neppe lovgivers mening at dette ikke også skulle gjelde i tilfeller hvor staten selv er forurenser. Petroleumsvirksomheten er den næringen som både forurenser mest og har det største skadepotensialet slik at det vil være meningsløst om forurensningslovgivningen skulle settes til side under utøvelsen av petroleumsvirksomhet.

Det kan virke som Nyland mener at all den tid Stortinget har gitt klarsignal for seismikkundersøkelser utenfor Nordland innebærer dette at alle lover som evt. kan stikke kjepper i hjulene for denne aktiviteten skal settes til side. Stortingets oppgave er som kjent å lage lover og disse lovene gjelder inntil de oppheves eller erstattes av nye. Stortinget kan derimot ikke gi den utøvende makt fullmakt til å bryte disse lovene selv om de kan endre de. Det ligger med andre ord ingen tillatelse fra Stortinget til OD om å bryte forurensningsloven.

Det er alvorlig nok at Oljedirektoratet som selv er et forvaltningsorgan, ikke har sørget for å innhente de nødvendige tillatelser, men det er hårreisende når direktoratets konstituerte sjef mener å være hevet over norsk lov.