SFT,
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo

Bellona påklager Hydros utslippstillatelse i forbindelse med leteboringen utenfor Røst

Oslo, 06.08.01

Klage på tillatelse til operasjonelle utslipp ved boring av letebrønn 6710/6-1.
 
Det vises til vedtak av 13.07.01 hvor Hydro gis tillatelse til utslipp av vannbasert borevæske, sementeringskjemikalier, hjelpekjemikalier og gjengefett i forbindelse med leteboring ved Røst (brønn 6710/6-1). Bellona vil med dette påklage vedtaket.

Bakgrunn
 
I forbindelse med at det ble besluttet å åpne Nordland VI for leteboring fremkom det fra flere faginstanser bekymring for skader på miljøet som følge av en evt. permanent produksjon. SFT uttrykte sin bekymring i brev av 22.12.1993 til nærings- og energidepartementet hvor det bla ble hevdet at konsekvensutredningene ikke var fullstendige og dermed uegnet som beslutningsgrunnlag for Stortinget vedrørende åpning av Skagerrak og Midt-Norge. På grunn av sårbare gyte- og oppvekstområder for flere fiskebestander og sårbare områder for fugl anbefalte SFT Miljøverndepartementet i brev av 09.12.1994 at blokk 6710/6 ikke burde utlyses. Til tross for disse protestene ble Nordland IV åpnet for leteboring. Vedtaket av 13.07 som det her klages på, gir tillatelse til utslipp av kjemikalier i forbindelse med leteboring i brønn 6710/6-1.

Kommentarer til vedtaket
 
Bellona mener prinsipielt at Nordland IV ikke skulle vært åpnet for leteboring. Leteboringen medfører i tillegg til faren for akutte oljeutslipp også utslipp av en rekke kjemikalier som man i liten kjenner langtidskadevirkningene av. Området er et av landets viktigste fiskeriområder og en rekke arter av sjøfugl lever i dette området. Både fisk og fugl er sårbare overfor miljøgifter. En del av kjemikaliene som brukes brytes langsomt ned og har et bioakkumuleringspotensiale. Noen av additivene i kjemikaliene mistenkes å ha hormonlignende effekter og bør av den grunn ikke tillates sluppet ut.

SFT nevner selv at bruken av hydraulikkvæsken Stack Magic 200N er betenkelig fordi den inneholder komponenter som brytes sakte ned i sjøvann og som viser potensiale for bioakkumulering. Hydro har fått tillatelse til å slippe ut 3 tonn av denne væsken samt 1,7 tonn monoetylenglykol (MEG). Begge disse væskene brukes i forbindelse med testing av BOP (blow out preventer) og går i lukkede systemer. Norsk Agip hevder i sin søknad av 11. juni 2001 til leteboring i Barentshavet (7122/7-2) med West Alpha at hydraulikkvæsker og frostvæsker som benyttes i BOP ikke behøver å slippes ut fordi de går i lukkede systemer. Hydro opplyser til Bellona at det ikke er noen forskjell mellom riggen West Alpha og Transocean Artic vedrørende testing av BOP. Bellona mener derfor at Hydro må pålegges å samle opp disse væskene.

Hydro har i tabellene 3.1, 4.1 og 5.1 samt i vedlegg 2 oppført planlagte utslipp av henholdsvis borevæske, sementkjemikalier og riggkjemikalier. I tillatelsen av 13.07.01 uttrykkes det spesifikke krav til utslipp for en del av disse kjemikaliene, men langt fra alle. Om andre kjemikalier enn de som er listet opp i tillatelsen sier SFT «Operatøren plikter å holde utslippene, også de som det i tillatelsen ikke er satt spesifikke grenser for, på et så lavt nivå som mulig slik at unødvendig forurensning unngås, jf. forurensningslovens § 7» Bellona mener at forurensningsloven § 7 må tolkes slik at alle utslipp av stoffer det ikke er gitt spesiell tillatelse til etter § 11 , er å anse som ulovlige etter § 7, jfr § 78. Vi mener derfor at alle de kjemikalier som er planlagt brukt må inntas i tillatelsen. Dette mener vi er viktig bla fordi en del av de såkalte «ufarlige kjemikaliene» inneholder mindre mengder tilsetningsstoffer som kan ha negativ effekt på naturmiljøet slik at det må settes spesifikke grenser for utslipp av disse.

I tillatelsen heter det at utslipp som overskrider 25 % av mengdene i utslippstillatelsen kun skal aviksbehandles hos operatøren. Bellona mener at tillatelsen skal gi uttrykk for hva som maksimalt er tillatt å slippe ut.

Fordi det knytter seg en straffesanksjon til det å forurense ulovlig er det viktig at tillatelsen gir klart uttrykk for hvor grensen til straffbare utslipp går. Skal denne straffetrusselen ha noen praktisk betydning må man kunne utlede av loven eller tillatelsen hvor grensen til det straffbare går.

Vi er forøvrig enig i at eventuelle utslipp av beredskapskjemikalier ikke skal inntas i tillatelsen da bruk av disse uten tillatelse må ses under nødrettsbetraktninger og således ikke være straffbart.

Konklusjon

Bellona anbefaler at Hydro pålegges å samle opp kjemikaliene som benyttes til testing av BOP. Videre mener vi at alle kjemikalier som antas brukt under operasjonen bør inntas i tillatelsen med angivelse av maksimalmengder.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen