Det tiende strømbruddet ved atomkraftverket i Zaporizjzja – som nå har vart i mer enn ti dager – har skapt dyp uro og debatt blant eksperter, beslutningstakere og offentligheten. Alle stiller det samme spørsmålet: Hvem forårsaket det – og hvorfor?

Innlegget stod først på trykk i Moscow Times, 7. oktober 2025.

Store internasjonale medier har merket seg hendelsen. The Guardian rapporterte, med henvisning til flere eksperter, at «Russland bevisst koblet fra den eksterne kraftlinjen … og satellittbilder av den skadede delen viser ingen tegn til ukrainsk beskytning, noe som ifølge Moskva forhindrer reparasjonsarbeid.»

Ifølge Bellonas analyse er «risikoen for en kjernefysisk eller radiologisk ulykke ikke spesielt høy – til tross for faren og ustabiliteten i situasjonen.» Samtidig advarer vi om at «denne nedstengningen kan tjene som dekke for Russlands plan om å koble Zaporizjzja-anlegget til sitt eget kraftnett.»

Uavklarte spørsmål

Hendelsen reiser flere sentrale spørsmål som fortsatt står ubesvart. Dersom Russlands mål faktisk er å koble Zaporizjzja-anlegget til sitt eget kraftnett – hva er hensikten? Uten en avtale med Ukraina vil det være praktisk talt umulig å starte reaktorene opp igjen og faktisk produsere elektrisitet.

Så lenge krigen fortsetter, kan verken kraftsystemet Russland forsøker å bygge, eller de andre sikkerhetskritiske systemene ved atomkraftverket, fungere under konstant beskytning. Og beskytningen vil uunngåelig fortsette.

Selv i det usannsynlige tilfellet at Ukraina skulle samtykke, ville reaktorene ikke kunne startes opp igjen i løpet av de neste ett til to årene av rent tekniske årsaker. Prosessen vil kreve påfylling av brensel, full inspeksjon av alle systemer, gjenoppbygging av kjøleinfrastruktur, gjenoppretting av forsyningskjeder, revisjon av teknisk dokumentasjon, opplæring av personell – og mer.

Noen eksperter spekulerer i at dette kan være et forhåndsgrep i propagandakrigen – slik at Russland senere kan anklage Ukraina for «kjernekraftsabotasjer» dersom landet angriper de nytilknyttede kraftlinjene. Men etter mer enn tre år med fullskala krig er det lite sannsynlig at slike anklager vil endre internasjonal opinion eller politikk.

Kort sagt: Det er fortsatt uklart hva Moskva håper å oppnå ved å fremprovosere det pågående strømbruddet ved Zaporizjzja.

Et mistenkelig tidspunkt

Tidspunktet for strømbruddet har vekket oppsikt. Det inntraff samtidig som Moskva var vertskap for World Atomic Week, en storslått feiring av 80-årsjubileet for Russlands atomindustri – med deltakelse fra høytstående representanter for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), inkludert generaldirektør Rafael Grossi.

Grossi ankom Moskva som kandidat til stillingen som FNs generalsekretær – noe han selv bekreftet ved ankomst. Som fast medlem av FNs sikkerhetsråd har Russland direkte innflytelse over slike utnevnelser, noe som gir Grossi sterke insentiver til å opprettholde et godt forhold til Moskva.

Hva Grossi, Rosatom-sjef Aleksej Likhatsjev og president Vladimir Putin diskuterte bak lukkede dører er ukjent. Men like før forumet startet, foreslo det russiske utenriksdepartementet plutselig å liste Zaporizjzja-anlegget som et av Russlands “fredelige” kjernekraftanlegg, og å plassere det under IAEAs tilsyn på det grunnlaget.

Under sin tale på forumet gikk Grossi langt i å rose “Russlands prestasjoner innen atomindustrien i utlandet”, og inviterte Moskva til å delta på den første World Nuclear Energy Conference i Wien i desember.

Det er umulig å si sikkert om Grossis besøk var knyttet til hendelsene i Zaporizjzja – men sammenfallet er vanskelig å overse. Hvorfor skjedde strømbruddet akkurat under Russlands største atomindustrielle feiring, med utenlandske delegasjoner og IAEA-ledelsen til stede – på et tidspunkt da Moskva ønsket å vise ro, kompetanse og kontroll?

Normalisering av det unormale

Vanligvis ville en alvorlig hendelse som et strømbrudd ved et kjernekraftverk medføre taushet og skadebegrensning. I stedet utspilte hendelsen seg med fanfarer, mens russiske tjenestemenn opptrådte med full ro – som om alt gikk etter planen.

IAEAs visedirektør Mikhail Tsjudakov uttalte under forumet at «atomkraftverk er utmerkede på alle måter – men de er ikke beskyttet mot krig.» Hva han mente er uklart – kanskje bare at atominstallasjoner ikke bør angripes – men uttalelsen klinger hult når Russland, landet han representerer i IAEA, selv har angrepet et atomkraftverk.

Disse tilfeldighetene og motsigelsene understreker det Bellona lenge har advart mot: at hendelsene i Zaporizjzja er i ferd med å bli normalisert for store deler av det internasjonale samfunnet – inkludert IAEA. Den væpnede overtakelsen av et sivilt atomkraftverk har ikke fått noen reelle konsekvenser for angriperen.

Denne normaliseringen ble tydelig da Grossi – midt under et strømbrudd ved et anlegg tilsynelatende forårsaket av Russland – deltok på en feiring arrangert av angriperen selv, der han priste Rosatoms utenlandske prosjekter og sitt møte med Putin, samtidig som han høytidelig konstaterte at «situasjonen i Zaporizjzja forblir ustabil.»

Et større spørsmål

Samtidig hevder et økende antall FN-medlemsland at den nåværende globale sikkerhetsstrukturen er utdatert. FNs sikkerhetsråd, lammet av vetoretten til sine fem faste medlemmer – inkludert en aggressorstat – har vist seg ute av stand til å reagere effektivt.

Spørsmålet som gjenstår, er om den sannsynlige neste generalsekretæren i FN forstår dette maktspillet.