Nyheter

BNFL med nytt gigantunderskudd

Fra dette utslippsrøret i Sellafield slippes daglig ut store mengder Tc-99. Utslippene kan spores i det marine miljø helt opp til Svalbard.
Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Publiseringsdato: 17. juli, 2002

Skrevet av: Erik Martiniussen

Nye undersøkelser på Sellafield-anlegget har ført til røde tall i regnskapene til British Nuclear Fuels (BNFL). Selskapets totale opprydningskostnader er estimert til 455 milliarder norske kroner.

Oppryddingstiltak på blant annet Sellafield-anlegget har skapt dramatiske røde tall i regnskapsboken til atomselskapet British Nuclear Fuels. I går la selskapet fram årsregnskapet for i fjor, som viste et underskudd på hele 25 milliarder kroner. Det største underskuddet i selskapets historie. Tallene vil skape nye problemer for Blair-regjeringen som lenge har hatt planer om privatisere deler av selskapet.

Slipper ikke unna med å slippe ut
Underskuddet er i hovedsak forårsaket av stadig mer påtrengende oppryddingstiltak.

De siste årene har BNFL sluppet ut over 500 TBq med radioaktivt technetium-99 til Irskesjøen, nettopp for å minske mengdene avfall som siden må behandles. Men de kontroversielle utslippene løser likevel bare en brøkdel av de lagringsproblemene selskapet har. Inne på Sellafield-anlegget finnes flere tusen kubikkmeter med historisk, flytende radioaktivt avfall som må renses, behandles og deponeres. Noen av de eldre tankanleggene lekker, og behovet for å behandle avfallet er stort.

De totale anslagene for hva det vil koste å rydde opp i selskapets 50 år gamle atomsynder er nylig hevet fra 391 milliarder kroner til svimlende 455 milliarder kroner (£ 40,5 milliarder).

Gamle kraftverk
I tillegg kommer kostnadene ved å ta fra hverandre de eldste atomreaktorene som nå er i ferd med å bli stengt. Til sammen skal 26 såkalte Magnox-reaktoren dekommisjoneres de kommende årene. 8 av disse er fortsatt i drift. Først og fremst må reaktorene tømmes for brensel, før en kan begynne dekommisjoneringen av selve anleggene, for til slutt å begynne opphuggingen av reaktortankene. BNFL har beregnet at det vil ta flere tiår å ta fra hverandre hvert enkelt kraftverk.

De gjenværende Magnox-reaktorene, noen av dem over 40 år gamle, produserer lite energi, og er regelrette tapsforetak. En nylig annonsering om å stenge åtte av disse reaktoren kostet selskapet mellom 1,6 og 2,2 milliarder kroner.

 

d72b87062c434980541795da43b59a0c.jpeg Photo: Richart Hauglin/ Natur og Samfunn

Fritas for ansvar
Tidlig i juli ble det lagt fram et såkalt ”White paper” angående den britiske regjeringens nøkkelpolitikk innen finansiering og regulering av atomindustrien. Dokumentet foreslår opprettelse av et eget foretak, Liabilities Management Authority (LMA), som skal ta seg av framtidig atomopprydding. BNFL presser nå på for at regjeringen snarest mulig skal gjennomføre forslaget. I en pressemelding hadde BNFL-bossen, Noramn Askew, følgende kommentar.

– I would now urge the Government to enact the legislation needed at the earliest available opportunity so that we can drive forward the important work of dealing with UK’s nuclear legacy in a safe, efficient and cost-effective way.”

Ifølge de nylige planene vil det statlige foretaket også overta de enorme oppryddningskostnadene, slik at BNFL slipper å bære kostnadene for eget avfall. Istedet vil britiske skattebetalere måtte ta den økonomiske milliard-støyten.

Det er ikke lenge siden en britisk regjeringsrapport fastslo at BNFL over lengre tid hadde drevet såkalt «kreativ bokføring». Ifølge rapporten hadde selskapet brukt papirgarantier, som var øremerket framtidige oppryddingstiltak, til å skru opp selskapets inntekter.

d6b558e5e8138b47fe83374f3ed86b25.jpeg Photo: Foto: Greenpeace

MOX på veg fra Japan
Samtidig som selskapet sliter økonomisk på hjemmebane, har BNFL forpliktet seg til å returnere åtte MOX-elementer som ble levert til det Japanske atomselskapet Kansai Electric Power Company i 1999. Årsaken er at brenselet hadde mangelfulle sikkerhetsanalyser, og at de japanske kundene derfor nektet å ta i bruk atombrenselet.

4. Juli la derfor to skip lastet med MOX-brensel fra kai i Takahama, Japan, med kurs for England. De to transportskipene vil legge veien om Sørvest-Stillehavet og seile videre rundt Kap det Gode Håp før de setter kursen nordover mot England og Sellafield. Der tenker BNFL å reprosessere det ubrukelige brenselet.

Transportene har skapt store internasjonale protester. Land som Chile, Argentina, Sør Afrika og New Zealand har protestert kraftig mot at atomtransportene føres gjennom deres territorialfarvann. Utenriksministeren på New Zealand har krevd at slike transporter ikke berører landets økonomiske sone, som strekker seg 200 nautiske mil ut fra kysten.

Greenpeace International, som har fulgt transporten med et lite fly, kunne på lørdag avdekke at MOX-transporten blant annet hadde krenket den økonomiske sonen til Micronesia. Et øyrike som tydelig har uttrykt ønske om at slike atomtransporter ikke skal foregå i deres farvann.

Det er det BNFL-eide skipet Pacific Pintail som transporterer brenselet. I tillegg eskorterer søsterskipet Pacific Teal transporten. Begge skip har en dødvekt på vel 3,700 tonn og er bevæpnet med en 30 mm. kanon på akterdekket. Ved transport av MOX kreves det i tillegg at skipene er bemannet med væpnet personell.