Sellafield (Oppdatert kl. 12.00):

Det er det britiske miljøverndepartementet (DEFRA) som i dag har gitt tillatelse til bruk av den nye renseteknologien. Teknologien, som bruker det kjemiske fellingsmiddelet TPP til å rense ut det radioaktive stoffet, ble testet ut i høst. I dag ble det gitt endelig tillatelse til å bruke den nye teknologien på permanent basis.

– Dette er en seier for det brede folkelige miljøengasjementet, sier Frederic Hauge i Bellona. Han legger vekt på at det i denne saken er utvist både et folkelig, politisk og faglig miljøpolitisk press.

– Dette er en jobb Bellona aldri kunne klart alene, sier Hauge. Vi har hatt støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner langs hele kyst-Norge. I tillegg har miljøvernminister Børge Brende og en rekke andre norske politikere utvist et viktig engasjement i saken. Nordisk Råd har også spilt en viktig rolle, sier Bellona-lederen.

Bellona fornøyd
I Miljøstiftelsen Bellona sto jubelen i dag i taket. Vedtaket innebærer at ti års miljøkamp er kronet med seier. Bellona har arbeidet i mange år for å få slutt på de radioaktive utslippene, og har fulgt prosessen fram til mål steg for steg.

Det siste året har Bellona jobbet tett sammen med grasrotorganisasjonen ”Lofoten mot Sellafield” (LmS). Det var sammen med LmS og eieren av Sellafield-anlegget, British Nuclear Fuels Plc, at Bellona i april 2003 arrangerte en konferanse i Sellafield som skulle vise seg å bli avgjørende i arbeidet mot utslippene.

Under denne konferansen kunne Bellona påvise at det ville være praktisk mulig å gjennomføre en prøvestans i utslippene, slik at man kunne teste ut den nye renseteknologien. Inntil da hadde britene hevdet at TPP-teknoloien ikke ville fungere, eller at den ville ha andre negative effekter på det marine miljøet. Det ble også hevdet at en prøvestans ikke ville være teknisk mulig.

Med høstens fullskala-testing fikk man endelig svar på om teknologien ville fungere utenfor laboratoriet. Det viste den seg å gjøre. Bellona har opplysningern om at rensegraden nå kan komme ned i hele 97,7 prosent. Det vil si at TPP-teknologien er svært effektiv. I tillegg har TPP den effekt at den også kunne rense ut noe av de radioaktive strontium-utslippene.

Med en rensegrad på 97,7 prosent vil et planlagt utslipp på 240 Terrabecquerel (TBq) bli redusert til 5,5 TBq.

Selv om BNFL i høst fikk tillatelse til å teste ut TPP-teknologien, var det ikke gitt endelig tillatelse til å bruke den permanent. Dagens tillatelse er for permanent bruk av TPP, og er dermed en endelig og positiv avgjørelse i den ti år lange miljøkampen.

Photo: Foto: Nils Bøhmer/ Bellona

Utslippet startet under OL
De store utslippene av Tc-99 startet i 1994. Mens Norge solte seg i glansen av de Olympiske Leker på Lillehammer, startet britene i smug å slippe ut store mengder Tc-99 fra Sellafield. Mesteparten av utslippet stammet fra et gammelt tankanlegg som innehold store mengder flytende radioaktivt avfall. Mens renseanlegget på Sellafield renset ut radioaktivt plutonium og cesium fra avfallet, var det ingen teknologi i bruk for å rense Tc-99. Dermed ble store mengder Tc-99 dumpet rett i havet.

Det radioaktive stoffet sprette seg lett med havstrømmene, og i 1996 begynte Statens Strålevern å måle forhøyede verdier av Tc-99 langs Norskekysten. Det radioaktive stoffet har også den egenskapen at det oppkonsentreres i blant annet tang og hummer.

I 1996 var konsentrasjonene av Tc-99 i norsk tang og hummer nærmest null. I løpet av de siste årene er konsentrasjonene i tang økt til 660 Bq/kg (tørrvekt). Til sammenlikning ligger EUs tiltaksgrenser ved en atomulykke på 1.250 Bq/kg. Også i norsk hummer har verdiene vært kraftig stigende.

Utenfor Sellafield-anlegget har situasjonen vært prekær. I 1996 inneholdt blæretang utenfor anlegget 62.000 becquerel Tc-99 per kilo (Bq/kg) (våtvekt).

Reaksjonen fra norsk side lot ikke vente på seg. I tur og orden protesterte miljøvernministrene Guro Fjellanger, Siri Bjerke og Børge Brende på de radioaktive utslippene.

Økende verdier i tang og hummer
Bellona har hele tiden vært aktive i kampen for å stanse utslippet, og besøkte anlegget første gang i 1995.

Sommeren 2001 utga Bellona et arbeidsnotat om Sellafield. Dette ble publisert både på norsk og på engelsk, og bidro til at den norske argumentasjonen sto enda sterkere enn tidligere. Notatet ble blant annet lest av Johs Røde fra Ramberg i Lofoten. Han lot seg inspirere, og sammen med blant andre Per-Kaare Holdal stiftet han den nye grasrotorganisasjonen Lofoten mot Sellafield.

I januar 2002 arrangerte de sin første konferanse om Sellafield, i Stamsund i Lofoten. Det ble startskuddet på et konstruktivt samarbeid mellom Bellona, LmS og norske myndigheter. Siden har LmS og Bellona arrangert konferanse både i Sellafield, og i London. Målet har vært å presse fram en stans i de radioaktive utslippene.

Seier
Nå er arbeidet kronet med seier. Tc-99 utslippene fra Sellafield er en saga blott, noe hele Norges kystbefolkning kan glede seg over.

Bellona sitt arbeid med Sellafield er imidlertid ikke over. Bellona er spesielt interessert i å få fortgang i oppryddingsarbeidet ved det gamle atomanlegget. I juni drar Bellona igjen til Sellafield, for å inspisere nedslitte og forurensede bygninger som må rives på forsvarlig vis. Dette er anlegg som har stått tomme siden den kalde krigens dager, og som på 1950-tallet ble brukt til å produsere plutonium til britiske atomvåpen.

Det er et krevende arbeid å ta fra hverandre denne gamle bygningsmassen. Store mengder atomavfall er fremdeles lagret på Sellafield, og Bellona vil arbeide for at dette håndteres på best mulig vis.