Universitetet i Oslo (UiO) holder nå tilbake all informasjon om hvordan de håndterer og oppbevarer radioaktive strålekilder. Det melder studentavisa Universitas som har etterspurt informasjon om de radioaktive kildene Universitetet disponerer. Universitet bruker en rekke strålekilder blant annet i undervisnings- og forskningsøyemed.

Helge Kjøllesdal, avdelingsdirektør ved informasjonsavdelingen ved UiO, forteller at Universitetet holder slike opplysninger tilbake for at kildene ikke skal bli stjålet eller misbrukt.

Søker åpenhet
En slik tilbakeholdenhet om strålekilder er svært uvanlig. Etter en rekke klager fra Bellona er det i dag offentlig hvordan Norge oppbevarer blant annet brukt reaktorbrensel. Dette er strålekilder som er langt farligere enn kildene Universitetet disponerer.

– Informasjon om eksempelvis overvåkings- og alarmsystemer skal holdes hemmelig, slik at man kan sikre kildene mot tyveri, sier fagmedarbeider Erik Martiniussen i Bellona. Han stiller seg imidlertid undrende til at UiO også holder tilbake all annen informasjon om de radioaktive kildene de bruker.

– Informasjon om hvilke kilder Universitetet disponerer og hvordan disse oppbevares skal være tilgjengelig. Det er viktig for at offentligheten skal kunne forsikre seg om at kildene håndteres forsvarlig, sier han.

Miljøstiftelsen Bellona vil nå ta saken opp med fagmyndighetene.

Onsdag leverte Bellona inn en politianmeldelse av Universitetet. Bakgrunnen for anmeldelsen er lemfeldig omgang og oppbevaring av en såkalt nøytronmeterlogger. Apparatet, som avga helseskadelig nøytronstråling, ble i 11 år oppbevart i et umerket kjellerrom der både ansatte, studenter og vaskepersonell fritt hadde tilgang.

Universitetet i Oslo har en rammetillatelse for bruk av ioniserende strålekilder. Denne tillatelsen stiller krav til det personell som håndterer kildene. Kildene skal merkes og innrapporteres til Statens Strålevern. Hvis en kilde ikke lenger er i bruk skal den leveres til mottak for radioaktivt avfall på Kjeller.

–> Har brutt loven
Bellona mener Universitetet i tilfellet med nøytronmeterloggeren har brutt en rekke av villkårene i tillatelsen. Ettersom kilden ble oppbevart i et umerket kjellerlokale anser Bellona at Universitetet i Oslo verken hadde oversikt over eller kontroll med den radioaktive kilden. Det er Universitetet pålagt å ha ifølge loven, som stiller strenge krav til håndtering, oppbevaring og innrapportering av slike kilder.

Bellona regner det som svært sannsynlig at strålingskilden har blitt håndtert av personer som ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr. Også dette strider mot krav i rammetillatelsen UiO disponerer.

Ifølge rammetillatelsen til Universitetet skal kilder som er tatt permanent ut av bruk, ikke lagres i egen bedrift, men sendes tilbake til forhandler eller godkjent lagringssted/deponi.

Miljøstiftelsen understreker i sitt brev at helse- og miljøvernlovgivningen bør håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til skade på naturmiljøet og folks helse må straffes.