EØS-avtalen

I følge avtaleteksten skal miljøbeskyttende tiltak som reduksjon av forurensning og fremming av fornybar energi få første prioritet når EFTA-landene skal ta frem lommeboken og støtte Spania, Portugal, Hellas og de ti nye medlemslandene. Prosjekter som fremmer bærekraftig utvikling, med bl.a. bedre utnyttelse av ressurser, står som prioritet nummer to. Fram til April 2009 skal Norge totalt betale 9,3 milliarder kroner.

Kan føre til reelle miljøforbedringer i Norge
–Uten å ta stilling til selve EØS-avtalen er dette en bra måte å bruke oljepengene på, siden såpass mye av forurensningen til Norge kommer fra nettopp fra disse landene. Dersom pengene brukes riktig så kan vi få reelle miljøforbedringer i Norge, sier Frederic Hauge i en kommentar. Han sier videre at dette burde gi et godt grunnlag for eksport av norsk teknologi og større muligheter for norske bedrifter å etablere seg i de nye EU-landene. Hauge legger alikevel vekt på at man ikke må glemme at det viktigste for Norge må være å sørge for alternativ til atomkraftverkene på Kola-halvøya som tross alt er en av våre aller største miljøtrusler. Bellona vil derfor be norske myndigheter om betydelige midler for å kunne utarbeide tilsvarende prosjekter for energisektoren slik at man kan stenge atomkraftverkene på Kola.

Europakommisjonen skal følge opp
Det er i utgangspunktet EFTA-landene og Norge som i følge avtaleteksten skal gi tilslag til prosjekter i de tre fattigste nåværende EU-landene og de nye medlemslandene. Det går imidlertid også frem i teksten at Kommisjonen vil gå grundig gjennom alle prosjekter for å påse at de er i tråd med EUs regelverk og målsetninger. Beløpet vil fordeles på årlig basis, dvs. ca. 200 millioner Euro pr. år. Støtten skal gis i form av tilskudd som ikke kan overstige 60% av totalbeløpet. Resterende midler må dekkes over motakerlandenes egne statlige eller regionale budsjetter.

Norge bladde opp
Finansieringsmekanismen i EØS-avtalen har vært offer for en hard dragkamp, ikke bare mellom EFTA-landene og EU, men også mellom Norge og Island. EU ville i utgangspunktet ha tyve ganger så mye som den forrige støtten, og fikk tilslutt ti ganger så mye. Island og Liechtenstein stod imidlertid hardt på at de ikke kunne betale i de dimensjoner EU-landene ba om. På grunn av tidsnød, for å få til en avtale som kan ratifiseres av alle landene før 1. april 2004, bladde Norge like godt opp ekstra 570 millioner Euro for å tilfredsstille EU. Med disse pengene på bordet ble det en avtale EU kunne leve med. I realiteten har således Norge betalt 96 % av den første delen på 600 millioner Euro, og så 100 % av den andre delen på 567 millioner Euro. Denne generøse norske betalingsevnen kom helt sikkert godt med når Norge nylig måtte overtale Island til å gå med på og trekke i EØS-avtalens nødbrems for å holde den differensierte arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge utenfor EUs konkurranseregler.

I følge avtaleteksten skal Norge betale:

The total amount of the financial contribution provided for in Article 1 shall be 600 million Euro, to be made available for commitment in annual tranches of 120 million Euro over the period running from 1 May 2004 to 30 April 2009, inclusive.

Agreement between the Kingdom of Norway and the European Community on a Norwegian Financial Mechanism for the period 2004 – 2009:The total amount of the financial contribution provided for in Article 1 shall be 567 million Euro, to be made available for commitment in annual tranches of 113,4 million Euro over the period running from 1 May 2004 to 30 April 2009, inclusive.

Sammenlignet med beløpet som blir bevilget over statsbudsjettet til fornybar energi i Norge, er dette svært store summer, og Bellona venter i spenning om avtalens klare miljøfokus også vil avspeile seg nasjonalt.