EU-utvidelsen:

Lekkasjer til pressen hadde blåst ut det meste av luften i ballongen da Kommissær Gunther Verheugen, ansvarlig for utvidelsen av EU, presenterte sin rapport om status for EU-tilpasningen i de ti nye medlemslandene. Før de kan innlemmes i Unionen må de 10 implementere et meget omfattende lovverk, inkludert EUs miljølovgivning. At EU-lovgivning er en komplisert affære, er noe selv Verheugen så ut til å ergre seg over på onsdag.

Verheugen og Kommisjonens president Romano Prodi kunne imidlertid forkynne for Europaparlamentet at utvidelsen vil finne sted som planlagt 1. mai neste år, selv om det fortsatt finnes store hindere på veien i flere av landene.

Miljø: Ok

Takket være et litauisk bekjentskap fikk Bellonas medarbeider plass på en av de overfylte tilskuertribunene i Europarlamentets Spinelli-bygning i Brussel. Kommissær Verheugen kunne fortelle parlamentsmedlemmene at Kommisjonen fant grunn til alvorlig bekymring i kun 39 av de 1400 sektorene rapporten tar for seg.

At miljøspørsmål ikke ble tatt opp av kommissæren er i seg selv en god nyhet. I selve rapporten heter det at «in the field of environment policy, the acceding countries are for the most part well on track to be able to implement the acquis (all EU-lovgivning, red.journ.) from accession».

Noen problemer er likevel fortsatt uløst. Særlig Estland må tilpasse sitt miljøregelverk på flere områder: luftkvalitet, avfallshåndtering, naturvern, forurensning fra industri og strålevern. Når det gjelder naturvern gjenstår det også mye arbeid i Tsjekkia, Kypros, Ungarn, Malta og Polen, mens Kommisjonen forventer ytterligere tiltak mot industriell forurensning fra Ungarn, Slovakia og Polens side (se faktaboks).

Mesteparten av de ti milliarder kroner Norge bevilger, i henhold til EØS-avtalen, til EU de fem neste årene skal gå til støtte til de 10 nye medlemslandene. Bellona skal i denne forbindelse gi innspill til Miljøverndepartementet om områder som bør prioriteres.

Bestemt Kommisjon

Mens miljøtilpasningen, i følge Kommisjonen, mer eller mindre går på skinner, kan ikke det samme sies om for eksempel matsikkerhet. Flere land får kritikk av Kommisjonen på dette feltet, og Verheugen prøvde å berolige Europaparlamentsmedlemmene:

– Jeg vet at matsikkerhet står Parlamentets hjerte nær. Ingen usikre matprodukter vil kunne omsettes på det interne markedet. Problemene gjelder forøvrig ikke landene som helhet, men enkelte selskaper, sa han.

Det kan se ut som Polen, som fikk alvorlig refs for ni forhold, kommer dårligst ut i rapporten. Det meldte i alle fall franske Le Monde, som takket være en kilde i Kommisjonen kunne presentere resultatene to dager i forveien, til mange EU-parlamentarikeres forargelse. Verheugen, som beklaget lekkasjen, var raskt ute på onsdag med å presisere at Kommisjonen ikke har til hensikt å sette opp noen hierarkisk rangering av de 10 nye medlemslandene. Han mener Polens problemer i stor grad skyldes landets størrelse (Polen er med sine snaue 40 millioner innbyggere større enn alle de ni andre landene tilsammen, red. journ.).

Uansett: de 39 punktene som Kommisjonen er bekymret for kan, i følge Verheugen, isoleres og vil derfor ikke true det interne markedet. Likevel var det en en offensiv og bestemt kommissær som foran europaparlamentarikerne gikk over inventaret av sanksjoner som kan brukes mot trege nykommere. Kommisjonen sier seg villig å ta i bruk alt fra normale provisjoner for brudd av traktater til tilbakeholding av subsidier mot de som ikke er i stand til å møte EUs standarder; en advarsel som også blir sendt over skriftlig til de det gjelder, med det aller første.

Publisert 07.11.03